Foto: ARS
Antirasistisk Senter ber regjeringen legge fram en konkret plan med finansiering, tidsfrister og tydelig ansvar etter kritikken fra Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI). Wasvik sier rapporten bekrefter bekymringer organisasjonen formidlet både skriftlig og i møter med delegasjonen.
– Norge har lover som forbyr diskriminering og en rekke handlingsplaner. Likevel får vi stadig henvendelser fra mennesker som opplever rasisme, og som ikke får den hjelpen eller beskyttelsen de trenger, sier hun til Utrop.
Som Utrop tidligere har omtalt, peker rapporten på mangler i blant annet politi, skole og helsevesen. Den ble offentliggjort 28. oktober og inneholder tolv anbefalinger til norske myndigheter. To av dem, om skole og helse, skal prioriteres og bør være gjennomført innen 18 måneder.
– Det er avstanden mellom rettighetene på papiret og virkeligheten folk faktisk møter, myndighetene må ta tak i.
Vil ha tydelig lederansvar i helsevesenet
Wasvik er særlig glad for anbefalingen om en nasjonal strategi for likeverdige og inkluderende helsetjenester. Dette var et sentralt krav i Antirasistisk Senters innspill til ECRI.
Kommisjonen viser blant annet til rapporten «Deg skal jeg ikke ha», som Proba samfunnsanalyse utarbeidet på oppdrag fra Antirasistisk Senter, LIN og Minotenk. Gjennom kvalitative intervjuer beskriver pasienter hvordan smerter og symptomer blir møtt med mistro, mens helseansatte forteller om rasisme fra pasienter, kolleger og ledere. Flere ansatte opplever at hendelsene ikke blir fulgt opp.
– For oss handler dette både om pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og retten til likeverdige helsetjenester. Ansvaret for å håndtere rasismen kan ikke overlates til den enkelte pasienten eller ansatte.
Hun mener en nasjonal strategi må gi klare føringer for å forebygge, registrere og følge opp rasisme. Det må også følge penger, kompetanse og et tydelig lederansvar med, og berørte miljøer må delta i utformingen av tiltakene.
Regjeringen varslet allerede i stortingsmeldingen Helsepersonellplan 2040, lagt fram i juni, at helseforetakene og kommunene skal bidra til å utvikle en plan med verktøy mot rasisme og diskriminering. Der beskriver regjeringen selv at håndteringen ofte er personavhengig, og at hendelser ikke alltid blir fanget opp eller fulgt opp godt nok.
Når rasisme blir behandlet som en vanlig konflikt
På skoleområdet anbefaler ECRI obligatorisk, praktisk opplæring for lærere og skoleledere. Opplæringen skal blant annet gjøre dem bedre i stand til å håndtere antisemittisme, muslimfiendtlig rasisme og intoleranse mot LHBTI-personer.
Wasvik støtter anbefalingen og viser til erfaringene fra senterets rådgivning. Hun mener måten skolene forstår en hendelse på, får betydning for hvordan de griper inn.
– Gjennom rådgivningen vår ser vi at rasisme i skolen for ofte blir behandlet som mobbing eller «vanlige konflikter» mellom elever. Da risikerer man å overse både alvoret og hva som må til for å stanse det.
I sine kommentarer til rapporten understreker Kunnskapsdepartementet at arbeidet mot rasisme allerede står sentralt i lovverket og læreplanene. Departementet viser også til kompetansetiltak og støtteordninger for skolene.
– Det er ikke tilstrekkelig å vise til at antirasisme allerede inngår i lovverket og læreplanene. Det avgjørende er om elevene blir beskyttet, og om de voksne vet hva de skal gjøre når rasisme forekommer, sier Wasvik.
Reagerer på avvist gransking av politiet
Wasvik er også bekymret for myndighetenes svar på anbefalingen om en uavhengig gransking av politiets praksis overfor romer. ECRI viser til registrering av sensitive opplysninger om over 650 romer i forbindelse med etterforskning av 14 personer.
Justis- og beredskapsdepartementet mener opplysningene ikke gir tilstrekkelig grunnlag for en uavhengig kommisjon med det foreslåtte brede mandatet. Departementet viser også til at politiet allerede har nulltoleranse for diskriminering av romer.
– En uttalt nulltoleranse for diskriminering kan ikke erstatte en uavhengig undersøkelse av regelverk og praksis. Nettopp historien med registrering og forfølgelse av romer gjør det særlig viktig at disse spørsmålene blir grundig undersøkt, sier Wasvik.
Gratis klage er ikke alltid nok
Tilgang til rettshjelp er et annet punkt Antirasistisk Senter lenge har etterlyst. Wasvik mener en gratis klageordning ikke nødvendigvis betyr at alle har en reell mulighet til å få saken sin prøvd.
– Sakene kan være kompliserte, og den enkelte kan stå alene mot en motpart med juridisk bistand. Derfor har vi lenge etterlyst fri rettshjelp i diskrimineringssaker.
ECRI anbefaler også tiltak som gjør at personer som klager over diskriminering, slipper å dekke juridisk bistand i Diskrimineringsnemnda og rettsgebyrer ved domstolsbehandling. Kommisjonen vil særskilt følge opp de to prioriterte anbefalingene om skole og helse etter gjennomføringsperioden på 18 måneder.
– Nå forventer vi at regjeringen legger fram en konkret plan for oppfølgingen, med tydelig ansvar, finansiering og tidsfrister. De to prioriterte anbefalingene på skole og helse skal gjennomføres innen 18 måneder. Det gir myndighetene en tydelig frist til å vise at de tar kritikken på alvor, sier Wasvik.
