Foto: Pia Bråthen
Organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN) har samlet inn over 1 000 underskrifter for å innføre en foreldelsesfrist ved tilbakekall av norsk statsborgerskap og permanent oppholdstillatelse. Det opplyser daglig leder Rabia Musavi til Utrop.
LIN mener mennesker som har levd i Norge i flere tiår, ikke skal måtte leve med usikkerhet om hvorvidt de får beholde statsborgerskapet eller oppholdstillatelsen. Organisasjonen ber derfor om en lovfestet tidsgrense og inviterer flere organisasjoner til å slutte seg til oppropet.
Skal møte departementet fredag
Fredag skal LIN etter planen møte Farooq Qureshi i Justis- og beredskapsdepartementet. Ifølge Musavi har justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen takket nei til å møte organisasjonen for å motta oppropet.
Flere organisasjoner har allerede gitt sin støtte, opplyser LIN. Nå håper Musavi at flere nasjonale ressurssentre vil stille seg bak kravet før fredagens møte.
– Vi kan ikke kjempe på hver vår tue. Sammen er vi sterkere, sier Musavi.
Har vært foreslått på Stortinget før
Spørsmålet om foreldelsesfrist er ikke nytt. I april 2024 omtalte Utrop at et forslag fra SV og Venstre om en tiårsgrense ikke fikk støtte fra stortingsflertallet. Tilhengerne mente at tilbakekall etter mange år kunne ramme familier hardt, mens motstanderne la vekt på hensynet til tilliten til asylsystemet og muligheten til å reagere mot uriktige opplysninger.
I april 2025 fortalte Utrop om debatten på Arbeiderpartiets landsmøte. Oslo-politikeren Said Aamin tok til orde for en foreldelsesfrist. Frps Erlend Wiborg advarte mot at en slik ordning kunne belønne personer som hadde gitt uriktige opplysninger.
Et nytt forslag fra SV og MDG ble omtalt av Utrop i mars 2026. Partiene foreslo en foreldelsesfrist på ti år, tydeligere hensyn til barnets beste og egne regler for opplysninger som ble gitt da den berørte var barn.
Musavi: Folk får livet snudd på hodet
Allerede i mars uttrykte Musavi støtte til en lovendring. Hun fortalte at LIN får henvendelser fra personer som frykter å miste statsborgerskap eller oppholdstillatelse.
– Dette er mennesker som deg og meg som får sitt liv snudd på hodet, sa hun da til Utrop. Hun var særlig bekymret for barn som kan bli rammet av voksnes tidligere opplysninger eller beslutninger.
De menneskelige konsekvensene har også vært undersøkt i forskning. I en Utrop-sak fra april 2024 fortalte sosiologen Simon Roland Birkvad at personer som opplevde tilbakekallssaker, beskrev frykt, uro og følelsen av å miste tilhørigheten til Norge. Han pekte på at selve prosessen kunne få store følger uavhengig av utfallet.
Vil samle flere bak kravet
Etter dagens regler kan statsborgerskap tilbakekalles blant annet når det er gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket. Samtidig skal myndighetene vurdere hvor inngripende tilbakekallet vil være for den enkelte.
LIN mener dette ikke gir tilstrekkelig forutsigbarhet for mennesker som har etablert livene sine i Norge. Med over tusen underskrifter bak oppropet vil organisasjonen nå løfte kravet på nytt i møte med departementet.
