Hjem Meninger Kommentar Rødt må svare: Skal ukrainere sorteres etter lønn?

Rødt må svare: Skal ukrainere sorteres etter lønn?

Rødt må svare: Vil partiet arbeide for en løsning som gir trygghet også til dem som ikke kan jobbe, eller godta at de mest sårbare blir sortert ut?
Foto: KI
Rødt må svare på om flyktningvern også skal gjelde ukrainere som ikke kan jobbe, når regjeringen foreslår en vei til opphold for dem som har jobb og inntekt.
Rødt må svare på om flyktningvern også skal gjelde ukrainere som ikke kan jobbe, når regjeringen foreslår en vei til opphold for dem som har jobb og inntekt.

Regjeringen foreslår oppholdstillatelse for ukrainere i arbeid. Inntektskravet kan bli 382 337 eller 409 647 kroner i året. Forslaget er på høring, og Rødt har ennå ikke stemt over det. Partiet bør si nå om det vil godta at arbeid og lønn blir billetten til en tryggere framtid.

Beskyttelsesordningen er til for mennesker som trenger vern. Menneskene skal ikke måtte tilpasse seg systemets krav til inntjening eller bevise at de er lønnsomme nok til staten for å få trygghet.

De som trenger mest, kan bli stående igjen

Ikke alle har samme mulighet til å arbeide. Noen trenger mer tid til å lære norsk. Andre lever med sykdom, traumer eller omsorgsansvar. Hvis de som har best helse og høyest inntekt får en raskere vei til opphold, mens resten blir værende i uvisshet, sorteres mennesker etter arbeidsevne.

Rødt har sagt at alle som flykter fra Ukraina, også studenter og gjestearbeidere, bør få kollektiv beskyttelse. Partiet har advart mot langvarig midlertidighet og støttet forslag om permanent opphold for ukrainere som ellers risikerer å miste beskyttelsen etter fem år. Nå må Rødt vise om de standpunktene også gjelder mennesker som ikke kan oppfylle regjeringens inntektskrav.

Vern kan ikke forbeholdes dem som er friske nok til å jobbe og tjener nok til å bli.

Norge har også ansvar for dem som kom hit

Over 100 000 ukrainere har kommet til Norge siden Russlands fullskalainvasjon i 2022. Kommuner tok imot mennesker, privatpersoner åpnet hjemmene sine, og ukrainere kunne reise gratis med kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Siden er reglene strammet inn. Fra mai i år får ukrainske menn mellom 18 og 60 år som hovedregel ikke lenger kollektiv beskyttelse.

Regjeringen foreslår også å utvide perioden med kollektiv beskyttelse fra fem til sju år. For dem som kom først, kan det bety opphold fram til mars 2028, men fortsatt på midlertidige vilkår. Det gir ingen sikkerhet for hva som skjer etterpå.

Norge har satt av 85 milliarder kroner til Ukraina i 2026, hvorav 70 milliarder går til militær støtte. Det er riktig å støtte Ukrainas forsvar mot Russlands angrep. Men ansvaret gjelder også menneskene som allerede har søkt trygghet her.

Rødt profilerer seg på solidaritet og rettferdig fordeling. Partiet må svare før Stortinget stemmer: Vil det arbeide for en løsning som gir trygghet også til dem som ikke kan jobbe, eller godta at de mest sårbare blir sortert ut?