– Det som bekymrer oss mest, er at mange unge beskriver rasisme som noe de møter så ofte at det har blitt en del av hverdagen, sier Khansa Ali, leder ved MiRA-Senteret.
Våren 2026 har MiRA-Senteret gjennomført antirasistiske workshops med ti barne- og ungdomsskoleklasser og et ungdomsråd i Oslo, Fredrikstad, Skien og Sandvika. Gjennom samtaler og gruppeoppgaver fikk elevene diskutere temaer som rasisme, inkludering og fellesskap.
Ifølge senteret viste møtene at unge har mange erfaringer og refleksjoner knyttet til rasisme, men at de sjelden får anledning til å snakke om temaet i trygge rammer.
Opplever rasisme som normalt
På tvers av workshopene kom det frem et tydelig mønster: Rasisme er en del av mange unges hverdag.
Elevene fortalte om rasistiske kommentarer i digitale kommentarfelt, på sosiale medier, i skolegården og i vennegjenger. Flere beskrev at ord og uttrykk med rasistisk innhold brukes som humor eller slang uten at mange kjenner historien bak eller konsekvensene for dem som rammes.
– Flere av ungdommene fortalte at rasistiske uttrykk brukes så ofte at mange nærmest har sluttet å reagere på dem. Det sier noe om hvor normalisert dette har blitt, sier Ali.
Mange av deltakerne pekte samtidig på at den mest utbredte rasismen ofte ikke er den åpne og direkte, men den skjulte og hverdagslige.
Workshopene avdekket diskusjoner om hvor grensen går mellom spøk og diskriminering, og hvordan både rasistisk humor og såkalte positive stereotypier kan oppleves som sårende og ekskluderende.
Frykter å bli neste mål
Et annet gjennomgående tema var hvor vanskelig mange synes det er å si ifra når de opplever eller er vitne til rasisme.
Ifølge elevene handler det sjelden om at de aksepterer rasisme. Tvert imot fortalte mange at de ønsker å støtte den som blir utsatt, men at de frykter selv å bli mål for kommentarer eller utestenging.
– Mange beskrev en usikkerhet rundt det å gripe inn. Flere sa rett ut: «Hva om jeg blir den neste?» Det viser hvor sterke de sosiale mekanismene kan være, sier Ali.
Elevene fortalte også at ønsket om å passe inn i gruppen ofte gjør terskelen høy for å være den første som reagerer.
De samme mekanismene ble ifølge MiRA-Senteret trukket frem i samtaler om andre former for diskriminering og utenforskap, blant annet knyttet til seksuell orientering.
Ønsker mer kunnskap og flere samtaler
Samtidig viste workshopene at ungdommene har mange forslag til hvordan rasisme og utenforskap kan motarbeides.
Flere pekte på betydningen av å støtte den som blir utsatt, inkludere elever som står alene og varsle en trygg voksen når noe skjer. Mange mente også at hatefulle ytringer på nett må møtes med tydeligere reaksjoner.
Et tiltak som fikk bred støtte blant elevene, var muligheten for anonym varsling på skolen.
– Mange opplever at det kan være vanskelig å si ifra når man er redd for sosiale konsekvenser. Derfor var anonym varsling noe flere trakk frem som viktig, forteller Ali.
Elevene etterlyste også mer informasjon om hvordan skolene følger opp saker som meldes inn, samt flere undervisningsopplegg og workshops om rasisme og inkludering.
Skolen spiller en nøkkelrolle
Tilbakemeldingene fra både elever, lærere og ungdomsrådsrepresentanter tyder på at workshopene bidro til refleksjon og samtaler som mange opplevde som nyttige.
Flere elever fortalte at de tidligere ikke hadde sett på rasisme som et tema skolen hadde et særskilt ansvar for å forebygge og følge opp.
For MiRA-Senteret understreker erfaringene betydningen av at skolen tar en aktiv rolle.
– Workshopene viste hvor viktig skolen er som arena for kunnskap, dialog og forebygging. Når ungdom får rom til å snakke om disse erfaringene, ser vi at de både reflekterer mer og får et språk for situasjoner mange kjenner seg igjen i, sier Khansa Ali.
