Hjem Nyheter Økonomi kan hindre elever i å lære om 22. juli og Holocaust
Hvite Busser advarer mot ulik tilgang til minnesteder

Økonomi kan hindre elever i å lære om 22. juli og Holocaust

Arkivbilde av en av de hvite bussene som for 61 år siden kjørte til Tyskland for å hente tusenvis av skandinaviske krigsfanger.
Foto: hvitebusser.no
Daglig leder i Hvite Busser, Ingrid Luise Leborg Røhme, mener finansiering og praktisering av gratisprinsippet gjør det vanskeligere for skoleklasser å besøke 22. juli-senteret, Utøya, Auschwitz og andre minnesteder.
Daglig leder i Hvite Busser, Ingrid Luise Leborg Røhme, mener finansiering og praktisering av gratisprinsippet gjør det vanskeligere for skoleklasser å besøke 22. juli-senteret, Utøya, Auschwitz og andre minnesteder.

Ingrid Luise Leborg Røhme, daglig leder i Hvite Busser, advarer i et debattinnlegg i Dagsavisen om at økonomi kan avgjøre hvilke elever som får besøke viktige minne- og læringssteder.

Hun viser til åpningen av minnesmerket etter 22. juli i Regjeringskvartalet, der kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun løftet fram betydningen av at nye generasjoner lærer om terrorangrepet.

Røhme spør om dette i praksis også vil gjelde skoleklasser utenfor Oslo, eller om de blir avhengige av kommunal finansiering og foreldrebidrag.

– Vi må snakke om gratisprinsippet og finansiering av skoleturer, skriver Røhme i Dagsavisen.

Viser til høyreekstremisme og kunnskapshull

Røhme mener behovet for demokrati- og menneskerettighetsundervisning er tydelig.

Hun viser blant annet til PSTs bekymring for voldsforherligelse og høyreekstreme som hyller 22. juli-terroristen på internett. Hun viser også til en forskningsrapport fra NTNU-prosjektet Demokomp, som ifølge innlegget finner at én av fire elever i videregående skole har så store kunnskapshull om demokratiet at de kan regnes som «demokratisk frakoblet».

Ifølge Røhme ønsker lærere å bruke museer og minnesteder som læringsarenaer, men økonomi og geografi legger begrensninger.

Mener skoleturer gir konkret læring

Hvite Busser-lederen argumenterer for at besøk ved steder som Utøya, Regjeringskvartalet, 22. juli-senteret og Auschwitz kan gi elever en mer praktisk forståelse av demokrati, menneskerettigheter og konsekvensene av ekstremisme.

Hun skriver at slike læringsarenaer kan gjøre historien mer konkret for elevene, og bidra til at de forstår hva som kan skje når demokratiske verdier brytes ned.

Samtidig mener hun at stadig flere skoler ikke gjennomfører slike turer på grunn av manglende finansiering og strengere praktisering av gratisprinsippet.

Ber om mer penger eller tydeligere regler

Røhme peker på to mulige løsninger: økt finansiering eller en avklaring av hvordan skoler kan arrangere turer uten å bryte gratisprinsippet.

Hun skriver at dagens tilskuddsordning til holdningsskapende skoleturer bare dekker rundt ti prosent av kostnadene, og at ordningen utelukkende gjelder andre verdenskrig.