Foto: Privat
– Vi møter menn som aldri ville startet en samtale med ordene «jeg trenger hjelp». Samtalen begynner gjerne på fotballbanen, etter et foreldremøte eller over en kopp kaffe, sier Tehrim Ahmed, daglig leder i Bydelsfedre Norge, til Utrop.
Først handler praten om barna og hverdagen. Etter hvert kan det komme fram at samlivet har gått i stykker, at kontakten med barna er vanskelig, eller at et brev fra kommunen ikke er forstått.
– Det er ikke alltid mangel på hjelpetjenester som er problemet. Noen ganger er avstanden mellom mennesket og tjenesten for stor, sier Ahmed.
Språk, skam og usikkerhet
Ahmed peker på at Norge har mange tilbud med høy faglig kompetanse, fra fastleger og familievern til NAV og psykiske helsetjenester. Likevel opplever organisasjonen at enkelte menn først oppsøker hjelp når problemene har vokst seg store.
Barrierene kan være forskjellige. Noen kjenner ikke systemet eller vet ikke hvem de skal kontakte. Andre strever med språket, bærer på dårlige erfaringer eller skammer seg over situasjonen sin.
– Vi må bli bedre til å spørre hvordan vi når fedrene. Det handler ikke om at menn ikke vil være gode fedre, sier Ahmed.
Bydelsfedre arbeider gjennom samtaler, nettverk og kontakt med offentlige tjenester. Ifølge organisasjonens egne opplysninger har den utdannet 76 menn med bakgrunn fra 24 land. Til sammen snakker de 22 språk, i tillegg til norsk og engelsk.
Skal ikke være behandlere eller ta parti
Ahmed understreker at de frivillige skal kjenne grensene for sin egen rolle.
– En bydelsfar skal ikke være psykolog, jurist eller saksbehandler. Han skal heller ikke ta parti i konflikter mellom foreldre. Oppgaven er å lytte, dele kunnskap, skape tillit og vite når noen trenger faglig hjelp.
Arbeidet handler også om barnas hverdag. Ahmed mener støtte til fedre kan bidra til at de blir tryggere og mer til stede i foreldrerollen. Samtidig understreker Ahmed at hensynet til barnet må komme først.
– Barn trenger ikke kontakt med en forelder for enhver pris. De trenger trygge voksne som tar ansvar, viser omsorg og ser barnets behov.
Vil at flere kommuner prøver modellen
Ahmed trekker fram det danske fedreinitiativet Baba som inspirasjon. Modellen bygger på lokale fedre, nettverk og samarbeid med offentlige tjenester.
Nå ønsker Ahmed at flere norske kommuner og bydeler prøver tilsvarende arbeid. Men innsatsen må følges av evaluering.
– Hvor mange menn når vi som ellers ikke ville oppsøkt tjenestene? Hvor mange finner videre til familievern, helsetjenester eller NAV? Blir fedrene tryggere i foreldrerollen? Det er spørsmål vi ønsker svar på, sier Ahmed.
Ahmed vil heller ikke love bestemte økonomiske gevinster.
– Vi kjenner ikke til en solid samfunnsøkonomisk analyse som viser at én krone investert i Baba eller Bydelsfedre gir et bestemt antall kroner tilbake. Det ville derfor være feil å hevde det.
– Frivilligheten trenger mer enn idealisme
Behovet for langsiktighet gjelder flere organisasjoner, mener Ahmed. Bydelsmødre Norges tiårsjubileum i 2026 er en anledning til å diskutere hvordan frivilligheten blir behandlet.
Bydelsmødre utdannet 282 kvinner med bakgrunn fra 60 land. Ahmed mener slike nettverk bør få en tydeligere rolle når kommunene utvikler tjenester.
– Mennesker i sårbare livssituasjoner fortjener mer enn organisasjoner som må bygge opp kompetansen sin på nytt fra prosjekt til prosjekt og søknadsfrist til søknadsfrist, sier Ahmed.
Små organisasjoner kan ha god kontakt med mennesker det offentlige strever med å nå, men samtidig mangle kapasitet til omfattende søknader og rapportering.
– Vi ber organisasjonene dokumentere resultater, føre profesjonelle regnskaper og evaluere tiltakene. Det er rimelige krav. Men kompetansen og infrastrukturen som trengs, koster penger.
Ahmed etterlyser støtte til organisasjonsutvikling og uavhengig evaluering, i tillegg til selve aktivitetene. Kommunene bør invitere frivilligheten tidligere inn i arbeidet med nye løsninger, mener Ahmed.
– For noen begynner ikke hjelpen med en henvisning. Den begynner med at noen de har tillit til spør hvordan det går – og blir stående lenge nok til å høre svaret.
