Foto: Hilde Marie Johannesen Bager
Helsepersonell med bakgrunn fra andre land kan ha en rolle som går langt utover den formelle stillingsbeskrivelsen.
De kan forstå både språk, kulturelle normer og forventninger som gjør møtet mellom pasient og helsevesen lettere.
Dette sto sentralt da Transform og Prestetjenesten ved St. Olavs hospital arrangerte seminaret «Innvandrer i møte med norsk helsevesen» 10. september.
Kaller helsepersonell en uvurderlig ressurs
Årets seminar handlet spesielt om helsepersonell som har flyttet til Norge og begynt å arbeide her etter å ha fått utdanning eller yrkesbakgrunn utenfor Europa.
Transform beskriver disse ansatte som en viktig ressurs i et stadig mer mangfoldig helsevesen.
De kan blant annet bidra med språkforståelse, kulturkompetanse og innsikt i møter der pasient og behandler ellers kan ha svært forskjellige referanserammer.
– De er en uvurderlig ressurs i et stadig mer mangfoldig helsevesen og fungerer som brobyggere mellom pasienter og tjenester.
Når kulturkunnskap blir en del av arbeidsdagen
En ansatt som kjenner flere språk eller kulturer kan lettere forstå hvorfor en pasient reagerer på en bestemt måte, hvordan sykdom blir forklart i familien eller hvorfor informasjon fra helsevesenet ikke blir oppfattet som forventet.
Denne kompetansen kan gjøre kommunikasjonen enklere.
Samtidig åpner det for et annet spørsmål: Hva skjer når den samme ansatte stadig forventes å forklare kultur, oversette eller megle mellom kolleger, pasienter og pårørende?
Slike oppgaver kan være verdifulle for arbeidsplassen, men de står ikke nødvendigvis i stillingsbeskrivelsen eller blir behandlet som en egen kompetanse.
Har forsket på migrantpasienters møte med helsevesenet
Blant deltakerne var Morten Sodemann, overlege, professor og forskningsleder ved Indvandrermedicinsk Klinik ved Odense Universitetshospital og Syddansk Universitet.
Han grunnla klinikken i 2008 og har arbeidet med hvordan helsevesenet møter pasienter med minoritets- og migrantbakgrunn.
Han har skrevet læreboken «Det du ikke vet får pasienten vondt av», som bygger på erfaringer fra møter med etniske minoritetspasienter.
Erfaring fra flere land
Lege Mustafa Hussein deltok også.
Det samme var psykiater Farzaneh S. Sardahaee, som har medisinsk utdanning fra Iran og doktorgrad i epidemiologi fra NTNU.
Hun har arbeidet med ulike pasientgrupper både i Storbritannia og Norge og har erfaring fra blant annet ordinært helsevesen og fengselspsykiatri.
Den usynlige ekstrajobben
At ansatte kan fungere som kulturelle brobyggere, blir ofte omtalt som en styrke.
Men denne rollen kan også innebære ekstra arbeid.
En sykepleier eller lege kan eksempelvis bli personen kollegene spør når en pasient ikke forstår systemet, når en familie reagerer annerledes enn forventet eller når kulturelle spørsmål oppstår.
Da blir spørsmålet om denne kompetansen faktisk blir anerkjent som en del av arbeidet – gjennom tid, ansvar, lønn eller karrieremuligheter – eller om den blir en usynlig ekstraoppgave.
Det reiser også spørsmål om ansatte med minoritetsbakgrunn skal forventes å representere eller forklare en hel befolkningsgruppe bare på grunn av sin egen bakgrunn.
Ønsker mer kulturforståelse
Transform og Prestetjenesten har arrangert seminarer om innvandreres møte med helsevesenet over flere år.
Ifølge arrangøren har seminarene tidligere vært fulltegnet, og behovet for kulturforståelse i helsevesenet er fortsatt stort.
Årets seminar løftet fram helsepersonellets egne erfaringer og kompetanse.
Det neste spørsmålet er hvordan denne kompetansen faktisk blir brukt – og verdsatt – på norske arbeidsplasser.
