Foto: Hina Aslam
Fra mandag 15. september trer en ny bestemmelse i utlendingsloven i kraft. Den gjør det straffbart å utnytte enkelte utlendingers sårbare situasjon gjennom blant annet arbeid og bolig.
Den nye paragrafen, § 108 a, kan ramme personer som bruker arbeidskraften til en utlending, tilbyr bolig eller formidler arbeid eller bolig når forholdet innebærer utilbørlig utnyttelse.
Flere grupper får et sterkere vern
Bestemmelsen gjelder blant annet personer med midlertidig oppholdstillatelse som er avhengige av arbeidet eller boligen for å beholde oppholdstillatelsen.
Den omfatter også asylsøkere, personer uten nødvendig oppholds- eller arbeidstillatelse og enkelte personer som omfattes av EØS-reglene, men som ikke har varig oppholdsrett.
Det betyr at arbeidsgivere, boligutleiere eller andre som utnytter en persons svake eller avhengige situasjon, i større grad kan bli møtt med straff.
– Den nye bestemmelsen kan gi sterkere vern til utlendinger som er avhengige av arbeidsgiveren eller andre for jobb, bolig eller opphold i Norge.
Kan også ramme utnyttelse gjennom tigging
Loven gjelder ikke bare arbeid og bolig.
Det blir også straffbart å utnytte en sårbar utlending gjennom tigging eller tiggelignende virksomhet. Bestemmelsen omfatter også enkelte tilfeller der dokumenter eller erklæringer knyttet til en utlendingssak brukes som del av utnyttelsen.
Straffen er bot eller fengsel i inntil tre år.
Ved grove lovbrudd kan straffen bli fengsel i inntil seks år. Det skal blant annet legges vekt på om utnyttelsen har vært systematisk eller organisert, har gitt stor økonomisk gevinst, har vart lenge eller har vært særlig krenkende. At den som blir utnyttet er under 18 år, skal også telle i vurderingen.
Hvordan skal utnyttelsen bevises?
Lovendringen ble vedtatt 12. juni, men trer først i kraft 15. september 2026.
Et sentralt spørsmål blir hvordan politiet og andre myndigheter skal identifisere og dokumentere tilfeller der en utlending faktisk er blitt utilbørlig utnyttet.
Dette kan være særlig vanskelig dersom den utsatte er avhengig av arbeidsgiveren for både inntekt, bolig eller retten til å oppholde seg i Norge.
For personer med svake norskkunnskaper eller lite kjennskap til norske regler kan det også være vanskelig å vite hvor grensen går mellom dårlige forhold og straffbar utnyttelse.
Utrop omtalte selve lovvedtaket tidligere i år. Ikrafttredelsen 15. september betyr at bestemmelsen nå kan tas i bruk i konkrete saker.
