Foto: Creative Commons / Collage Utrop
Danmarks nasjonale integrasjonsbarometer for september viser at flere innvandrere og etterkommere med såkalt «ikke-vestlig» bakgrunn er i arbeid og tar utdanning enn tidligere.
Blant personer mellom 25 og 64 år er 68 prosent i jobb. Det er en økning på 16 prosentpoeng siden 2012. Samtidig har forskjellen i sysselsetting mellom denne gruppen og personer med dansk bakgrunn blitt mindre.
Flere unge fullfører utdanning
Også på utdanningsområdet har utviklingen vært tydelig.
73 prosent av 20- til 24-åringer med «ikke-vestlig» innvandrerbakgrunn som kom til Danmark som barn, eller som er etterkommere, har minst fullført en dansk videregående utdanning.
Det er 20 prosentpoeng høyere enn ved basismålingen i 2012.
Blant 25- til 39-åringer i den samme gruppen har 48 prosent fullført høyere utdanning. Det tilsvarer en økning på 24 prosentpoeng siden 2012.
– Til tross for sterk framgang i arbeid og utdanning oppgir 44 prosent at de har opplevd diskriminering på grunn av sin etniske bakgrunn.
Diskrimineringen består
På området lik behandling er utviklingen langt mindre tydelig. 44 prosent av innvandrere og etterkommere med «ikke-vestlig» bakgrunn oppgir at de opplever diskriminering på grunn av sin etniske bakgrunn.
Det er bare ett prosentpoeng lavere enn ved basismålingen i 2012. Samtidig svarer bare 47 prosent at personer med innvandrerbakgrunn blir anerkjent for innsatsen de gjør i det danske samfunnet.
Også dette tallet har endret seg lite siden 2012.
Færre opplever at dansken fungerer godt
Barometeret viser også en negativ utvikling på enkelte av indikatorene for danskkunnskaper. Halvparten av innvandrerne med «ikke-vestlig» bakgrunn svarer at de ikke, eller bare i liten grad, opplever problemer med danskkunnskapene sine.
Andelen er sju prosentpoeng lavere enn ved basismålingen. 63 prosent av deltakerne som omfattes av integrasjonsprogrammet består dessuten en danskprøve innen fem år etter at de startet språkopplæringen. Det er fire prosentpoeng lavere enn ved basismålingen.
Framgang gir ikke automatisk større anerkjennelse
Tallene viser dermed et tydelig skille: På målbare områder som arbeid og utdanning har utviklingen vært sterk, mens opplevelsen av diskriminering og anerkjennelse har endret seg langt mindre.
Det danske integrasjonsbarometeret har ni nasjonale mål og måler blant annet arbeid, utdanning, språk, medborgerskap, likebehandling og selvbestemmelse.
Tallene i septemberrapporten kommer imidlertid ikke alle fra samme år. Arbeids-, språk-, diskriminerings- og medborgerskapstallene gjelder hovedsakelig 2024, mens de nyeste utdanningstallene gjelder 2025.
Den danske betegnelsen «ikke-vestlig» er en administrativ kategori som samler mennesker med svært ulik landbakgrunn og livssituasjon. Derfor sier gjennomsnittstallene ikke nødvendigvis hvordan utviklingen har vært for hver enkelt innvandrergruppe.
