
Foto: Unsplash
Skal stanse småbåter før avgang
To franske spesialenheter er nå operative i Nord-Frankrike for å hindre småbåter med migranter og asylsøkere i å legge ut mot Storbritannia.
Tiltaket er del av en større avtale mellom Storbritannia og Frankrike om å redusere irregulære kryssinger av Den engelske kanal. Den britiske regjeringen omtaler innsatsen som et tiltak mot menneskesmuglere og “farlige ulovlige kryssinger”.
Ifølge The Guardian omfatter de nye enhetene blant annet en 50-personers opprørspolitiavdeling fra Compagnies Républicaines de Sécurité (CRS). Politiet skal kunne bruke crowd control-utstyr dersom franske myndigheter vurderer det som nødvendig.
– Dette vil være en syk eskalering i statlig vold mot flyktninger i Calais, sier Steve Smith, leder for Care4Calais, til The Guardian.
Kan bruke vannkanoner, gass og batonger
The Guardian skriver at franske opprørspolitifolk kan be om bruk av vannkanoner, CS-gass og batonger som del av sine ordensmaktsfullmakter.
Vannkanoner er forbudt brukt på det britiske fastlandet på grunn av bekymringer for skadefare og forholdet mellom politi og befolkning. De kan likevel brukes i Nord-Irland, og franske myndigheter har tidligere brukt slike virkemidler under demonstrasjoner.
Britiske myndigheter sier at polititaktikk er et spørsmål for franske myndigheter. Samtidig er utplasseringen av de nye enhetene knyttet til den britisk-franske avtalen.
Kritikk fra flyktningorganisasjoner
Flyktningorganisasjoner reagerer kraftig på at tungt opprørsutstyr kan brukes mot mennesker som forsøker å søke beskyttelse.
Care4Calais mener tiltaket viser at Storbritannia bidrar til mer voldelig grensekontroll på fransk jord. Organisasjonen peker på at mange av menneskene i Calais-området kommer fra krig, forfølgelse og ustabile forhold.
Den britiske regjeringen framstiller på sin side tiltakene som nødvendige for å stanse smuglernettverk. I en pressemelding skriver Home Office at de nye enhetene skal “spore opp ulovlige migranter og hindre småbåtkryssinger”.
Del av bredere europeisk trend
Tiltaket passer inn i en bredere europeisk utvikling der grensekontroll i økende grad flyttes til transittområder og tredjeland.
For Utrop er saken særlig relevant fordi den viser hvordan asylpolitikk og politiinnsats blir tettere koblet. Den reiser også spørsmål om rettssikkerhet, human behandling og hvilke virkemidler europeiske land er villige til å bruke for å hindre migrasjon.








