Foto: Hilde M. J. Bager
For første gang på nær 30 år har Beregningsutvalget kartlagt på nytt hvor store ekstrautgifter kommunene har til helsetjenester for flyktninger.
I 2025 var den gjennomsnittlige utgiften 8.832 kroner per person i målgruppen for integreringstilskuddet. Regnet over fem år tilsvarer det 44.158 kroner per person, ifølge rapporten som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) publiserte 30. september.
Kartleggingen omfatter 20 kommuner. Til sammen rapporterte disse kommunene nesten 197 millioner kroner i slike helseutgifter for 22.297 personer i 2025, i følge IMDi.
Store forskjeller mellom kommunene
Gjennomsnittstallet skjuler store lokale forskjeller. Kommunen med de laveste utgiftene lå på bare 35,6 prosent av nivået i kommunen med de høyeste utgiftene.
Rapporten oppgir ikke kommunenavn i oversikten over kostnadsnivået. Den viser likevel at forskjellene går igjen på flere deler av helsetilbudet.
Den billigste kommunen lå på litt over en tredel av kostnadsnivået i kommunen som brukte mest.
Utvalget peker på flere mulige forklaringer. Kommunene bosetter flyktninger med ulik alder og ulike helsebehov. Noen steder er det også flere krevende helsesaker, mens organiseringen av tilbudet varierer fra kommune til kommune. Hvordan kommunene bruker den vanlige finansieringen av helsetjenester, spiller også inn, i følge IMDi.
Eldre og krevende helsesaker kan gi store utslag
En av de største variasjonene finner utvalget innen sykehjem, helseinstitusjoner og helsehjelp hjemme. Her kan noen få personer med omfattende behov påvirke kostnadene betydelig.
Målgruppen i kartleggingen besto i 2025 i hovedsak av ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse. De utgjorde rundt 94 prosent av personene som inngikk i beregningen
