EUs høynivågruppe for ikke-diskriminering, likestilling og mangfold møttes i Brussel 30. juni og 1. juli. Det opplyser EUs byrå for grunnleggende rettigheter, FRA.
Ifølge FRA handlet møtet om flere av EUs aktuelle likestillingsprioriteringer. Blant temaene var anti-rasisme, likestillingsdata, standarder for likestillingsorganer, aldersdiskriminering, anti-muslimsk rasisme, fattigdom og kunstig intelligens.
FRA skriver at byrået bidro med sammenlignende kunnskap og ekspertise om grunnleggende rettigheter.
– Diskusjonene handlet om aktuelle EU-prioriteringer, blant annet anti-rasisme, likestillingsdata, anti-muslimsk rasisme og kunstig intelligens, skriver FRA.
Data blir viktigere i kampen mot rasisme
Saken er ikke en akutt nyhet, men peker på en større utvikling i Europa: Myndigheter og institusjoner legger stadig mer vekt på data for å måle diskriminering og følge opp tiltak mot rasisme.
Likestillingsdata kan gjøre det lettere å dokumentere forskjellsbehandling i arbeidsliv, boligmarked, skole og offentlige tjenester. Samtidig er slike data politisk sensitive i flere europeiske land, blant annet fordi registrering av etnisitet, religion og minoritetsbakgrunn reiser spørsmål om personvern og tillit.
For minoriteter kan bedre kunnskap gi et sterkere grunnlag for tiltak. Men dersom data mangler, blir det også vanskeligere å vise hvor diskrimineringen faktisk skjer.
Anti-muslimsk rasisme løftes særskilt
At anti-muslimsk rasisme trekkes fram som eget tema, er særlig relevant for Utrops lesere. Muslimske minoriteter i Europa rapporterer ofte om diskriminering, hatytringer og mistenkeliggjøring, både i hverdagen og i møte med institusjoner.
Temaet er også aktuelt i Norge, der regjeringen har en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet. EU-møtet kan derfor brukes som bakgrunn for en bredere sak om hvordan europeiske land følger opp rasisme rettet mot muslimer, og hvilke verktøy som faktisk virker.
Kunstig intelligens kan både hjelpe og skade
Kunstig intelligens var også på dagsorden. Teknologien kan brukes til å avdekke diskriminering, for eksempel i rekruttering, saksbehandling eller hatefulle ytringer på nett.
Samtidig kan KI-systemer forsterke eksisterende skjevheter dersom de bygger på diskriminerende data eller brukes uten kontroll. Derfor blir koblingen mellom anti-rasisme, likestillingsdata og KI stadig viktigere i europeisk politikk.
