Foto: Deborah Riiser
Hvordan forteller man historien om hvem man er etter å ha flyttet mellom land, språk og kulturer?
Det var utgangspunktet for årets «Voices Through Art», som ble arrangert ved Chicago History Museum 20. august. Arrangementet løftet fram kunst og personlige historier fra Chicagos innvandrer- og flyktningmiljøer.
Årets tema var identitet. Fire deltakere brukte blant annet klær, broderier og personlige gjenstander til å vise hvordan migrasjon, familie og tilhørighet har formet dem.
Broderte Palestina inn i kunsten
En av deltakerne var den palestinsk-jordanske motedesigneren Hama Hinnawi.
Hun viste fram verket «Mother of Beginnings», et håndlaget broderi av en kvinne som reiser seg over et flyktningtelt. Figuren representerer samtidig Palestina, som Hinnawi omtaler som sitt moderland.
Kvinnen er kledd i en tradisjonell palestinsk thobe og holder et telt omgitt av hender. Ifølge Hinnawi symboliserer hendene blant annet hjelpearbeidere, leger og journalister.
Verket handler både om smerte, motstandskraft og ønsket om fred.
– Flyktninger får ikke ofte fortelle selv
Initiativet «Voices Through Art» ble startet av Ali Tarokh, som arbeider i Syrian Community Network.
Tarokh flyktet selv fra Iran til USA for mer enn ti år siden etter å ha blitt fengslet som følge av politisk forfølgelse.
Under arrangementet viste han fram en bag han fikk fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM, da han kom til USA.
Han fortalte at han som flyktning ofte har følt seg usynlig og opplevd et behov for å bevise at en vanskelig livssituasjon ikke sier noe om hans verdi som menneske.
– Flyktninger og innvandrere får ikke ofte muligheten til å dele sine egne historier. Det handler om å minne hverandre på at vi er mennesker, sa Tarokh.
Han sier historiefortelling kan brukes både til å skape forståelse og til påvirkningsarbeid.
Identitet passer ikke alltid i én boks
Designeren Kadie Afrik brukte klær til å utforske sin families flerkulturelle identitet.
Afrik ble født i Sierra Leone, vokste opp i Senegal og flyttet senere til USA for å studere motedesign.
I verket «hyphen&me» laget hun et slags visuelt familietre som viser hvordan identiteten til familiemedlemmene består av flere land og kulturer samtidig.
Hun fortalte at hun etter ankomsten til USA stadig møtte skjemaer som ba henne velge én kategori, som svart, afroamerikansk eller «annet».
For Afrik var ingen av alternativene store nok til å romme hele historien hennes.
Deltakerne får hjelp til å utvikle historiene
Arrangørene inviterer vanlige mennesker med sterke historier til å søke om å delta.
De som blir valgt ut, inngår i en gruppe som får hjelp til å utvikle fortellingene sine før de presenteres offentlig ved avslutningsarrangementet.
Modellen reiser samtidig et større spørsmål for museer og kulturinstitusjoner som ønsker å løfte fram migrant- og flyktninghistorier: Hvem bestemmer hvordan historiene skal fortelles?
For mange flyktninger blir offentlige fortellinger ofte konsentrert rundt krig, flukt og traumer. «Voices Through Art» forsøker i stedet å gi plass til mer sammensatte historier om blant annet klær, familie, arbeid, kultur og tilhørighet.
Neste år skal arbeid stå i sentrum
Temaet for neste års arrangement er allerede bestemt.
Da skal deltakerne fortelle om arbeidsliv og barrierer innvandrere kan møte, blant annet på grunn av utenlandske navn eller aksent når de snakker engelsk.
Arrangementet viser dermed hvordan kunst og personlige gjenstander kan brukes til å gjøre mennesker som ofte omtales som grupper, til aktive fortellere av sine egne historier.
