Troen flytter ut av synagogen – og inn på Netflix og sosiale medier

Når forskere måler religion, spør de ofte hvor ofte folk går i gudstjeneste, om de er medlem av et trossamfunn, hvor mye de ber, og hvor viktig troen er i livet.

Men slike spørsmål kan overse mennesker som lever ut religiøs eller kulturell identitet på helt andre arenaer.

Det mener religionsforsker Laura Yares ved Michigan State University og Sharon Avni ved Borough of Manhattan Community College i New York. I en artikkel publisert 25. august beskriver de hvordan jødisk identitet og læring også finner sted gjennom blant annet Netflix-serier, teater, bøker, konserter og sosiale medier.

Var ikke medlem av en synagoge

Forskerne trekker blant annet fram en ung jødisk kvinne de kaller «Emma».

Hun var ikke medlem av en synagoge, hadde ikke en jødisk partner og praktiserte ikke religiøse ritualer regelmessig.

På en vanlig spørreundersøkelse kunne hun derfor ha framstått som lite engasjert i jødedommen.

Men forskerne fant et annet bilde da de spurte hva hun faktisk gjorde på fritiden.

Hun besøkte jødiske nettsider, lyttet til jødisk musikk, leste bøker om jødiske temaer og hadde deltatt på et opphold der unge voksne blant annet studerte Torah.

– Religiøst engasjement forsvinner ikke nødvendigvis selv om mennesker beveger seg bort fra de tradisjonelle institusjonene.

Det er hovedpoenget forskerne mener tradisjonelle undersøkelser om religion kan ha vanskelig for å fange opp.

Netflix kan bli et sted for religiøs læring

Mellom 2019 og begynnelsen av 2023 intervjuet forskerne et stort antall mennesker og undersøkte hvordan de lærte om jødedom gjennom kultur og fritidsaktiviteter.

De snakket blant annet med publikum på Broadway-forestillinger med jødiske temaer, deltakere på konserter og personer som diskuterte jødiske spørsmål i digitale fellesskap.

Den israelske Netflix-serien «Shtisel», som følger en ultraortodoks jødisk familie, er ett av eksemplene forskerne trekker fram.

Seere kunne gjennom serien både lære om og diskutere ultraortodoks jødedom, selv om de ikke selv tilhørte slike miljøer.

Fant fellesskap utenfor menigheten

En annen kvinne forskerne intervjuet, omtalt som «Joan», fortalte at hun var sterkt knyttet til jødedommen, men ikke opplevde synagoger og jødiske sentre som særlig inkluderende for enslige mennesker uten familie.

I stedet så hun filmer og TV-serier med jødiske temaer og deltok i nettbaserte fellesskap.

Forskerne beskriver også «Luis», en sefardisk jøde født i Argentina. Han oppsøkte konserter med musikk på ladino for å lære mer om og holde kontakt med sin sefardiske bakgrunn.

For deltakerne var slike aktiviteter ikke bare underholdning. De kunne også fungere som arenaer for identitet, kunnskap og fellesskap.

Gjelder ikke bare jødedom

Forskerne understreker at deler av funnene er særskilt knyttet til jødedommen, der religion, kultur, historie og etnisk tilhørighet ofte overlapper.

Samtidig mener de at utviklingen kan ses langt utover jødiske miljøer.

Kristne kan lære om tro gjennom podkaster og religiøse influensere, mens muslimer kan delta i digitale undervisnings- og diskusjonsfellesskap på tvers av landegrenser.

Poenget er derfor ikke nødvendigvis at mennesker blir mindre religiøse når de forlater tradisjonelle menigheter, men at måten religion praktiseres og læres på kan være i endring.

Forskerne vil stille andre spørsmål

Yares og Avni mener forskere derfor bør være forsiktige med å forstå nedgang i menighetsmedlemskap som det samme som at religion forsvinner.

De etterlyser mer nyanserte måter å undersøke hvordan mennesker møter religiøse ideer, tradisjoner og fellesskap utenfor de klassiske institusjonene.

– Spørsmålet er ikke bare om mennesker er mer eller mindre religiøse, men hvor og hvordan de lever ut religionen.