Foto: NOAS
Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) har sendt et åpent brev til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU).
Brevet ble sendt 20. august etter et arrangement under Arendalsuka 12. august med tittelen «Globale organiserte nettverk – Hva har vi sett, og hvilke virkemidler har vi for å bekjempe dem?».
NOAS mener presentasjonen kunne gi inntrykk av at organiserte nettverk i betydelig omfang misbruker det norske asylsystemet. Nå krever organisasjonen en skriftlig redegjørelse for hva myndighetene faktisk kan dokumentere.
Vil vite hvor mange saker som faktisk er dokumentert
UDI har tidligere opplyst at fire av de største nettverkene består av mellom 20 og 50 personer, og at det første skal ha kommet til Norge for rundt 25 år siden.
Ifølge UDI og politiet skal personer i nettverkene blant annet ha oppgitt falsk identitet og uriktig fødested for å få opphold og rettigheter i Norge. De avdekkede sakene skal hovedsakelig ha tilknytning til Pakistan, Afghanistan og Somalia.
NOAS sier at organisasjonen ikke bestrider at enkeltpersoner kan ha gitt uriktige opplysninger, eller at flere personer kan ha samarbeidet om misbruk.
Kritikken handler i stedet om hvor stort fenomenet faktisk er, og om det finnes grunnlag for å omtale sakene som «kriminelle, globale og organiserte nettverk».
– Vi ber på bakgrunn av det som er kommet frem i offentligheten om en skriftlig redegjørelse for omfanget av dokumenterte saker og grunnlaget for å omtale nettverkene som kriminelle, globale og organiserte, skriver NOAS.
Organisasjonen etterlyser blant annet opplysninger som kan vise hvilke konkrete handlinger nettverkene skal ha stått bak, hvor mange personer som er mistenkt eller siktet for straffbare forhold, og hvor mange saker som er endelig avgjort gjennom forvaltningsvedtak eller dom.
NOAS: Rundt 200 personer over 25 år
NOAS viser til UDIs egne opplysninger om fire–fem nettverk med mellom 20 og 50 personer i hvert.
Dersom disse tallene legges til grunn, mener organisasjonen at sakene samlet gjelder rundt 200 personer over en periode på omtrent 25 år.
Til sammenligning viser NOAS til at Norge ga 130.195 tillatelser til asylsøkere og overføringsflyktninger mellom 2005 og 2025. Personer fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse er ikke med i dette tallet.
NOAS mener derfor at det er viktig å sette nettverkssakene inn i en større sammenheng.
Organisasjonen frykter at uttrykk som «globale organiserte nettverk» kan skape et inntrykk av omfattende kriminalitet blant flyktninger og asylsøkere, selv om de beskrevne sakene gjelder en svært liten andel av dem som har fått beskyttelse i Norge.
UDI mener identitetsjuks kan være en sikkerhetsrisiko
UDI har tidligere forsvart alvoret i sakene.
Seksjonssjef Camilla Torgersen i UDI har sagt at falsk identitet kan brukes til å få tilgang til rettigheter personer ellers ikke ville hatt, og at inntekter i enkelte saker skal ha blitt overført til personer bak nettverkene i opprinnelseslandene.
Hun har også sagt at uriktig identitet kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og være et grunnlag for annen kriminell virksomhet.
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) har tidligere opplyst at regjeringen arbeider sammen med UDI og politiet med tiltak for å bekjempe juks og misbruk på innvandringsfeltet.
Hun har blant annet pekt på tilbakekall og utvisning når personer har fått opphold på uriktig grunnlag.
Etterlyser mer presist språk fra myndighetene
NOAS mener UDI og PU har et særlig ansvar for å være presise når de uttaler seg om et politisk omstridt område som asyl og innvandring.
Organisasjonen ber derfor etatene om å forklare både omfanget av de dokumenterte sakene og hva som ligger i betegnelsen «nettverk».
NOAS ber også om at framtidige offentlige presentasjoner gir mer kontekst om hvor representative slike saker er for asylsystemet som helhet.
