Mandag kveld ble Tamima Nibras Juhar minnet under en nasjonal markering på Rådhusplassen i Oslo, nøyaktig ett år etter at hun ble drept mens hun var på jobb ved et botiltak på Kampen.
Markeringen ble arrangert av Antirasistisk Senter og LO, med Oslo kommune som vertskap. Representanter for familien, regjeringen, kommunen, sivilsamfunnet og tros- og livssynssamfunn sto på programmet sammen med slampoeten Guro Sibeko og artisten Arif Murakami.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery brukte appellen til å løfte fram både mennesket Tamima og språket som kan gjøre hat og avhumanisering mer akseptabelt.
Begynte med mennesket – ikke drapsmannen
Jaffery innledet talen med å beskrive Tamima som datter, søster, tante, venn og kollega. Hun fortalte om et menneske som brukte kreftene sine på å hjelpe andre, og som møtte menneskene rundt seg med varme og omsorg.
Tamima hadde relasjoner, framtidsplaner og drømmer, understreket statsråden. Hun var ikke først og fremst et offer eller et symbol i en politisk debatt, men et menneske med et eget liv.
Jaffery minnet samtidig om at Tamima var på jobb for å hjelpe den unge mannen som senere drepte henne. Ifølge kulturministeren reduserte han henne til egenskapene hatet hans var rettet mot. Hun sa at Tamima ble drept fordi hun var muslim, mørkhudet og kvinne, og omtalte drapet som et resultat av rasisme og intoleranse.
Advarte mot at hatet blir stuerent
Den skarpeste delen av talen handlet om hvordan rasistisk og intolerant språk har fått større plass i offentligheten.
Jaffery beskrev hatet som noe som stadig endrer form. Det kan framstå som harmløst, trivielt eller som et legitimt forsøk på å utfordre etablerte oppfatninger. Samtidig kan språket bidra til å redusere mennesker til grupper og gjøre dem mindre menneskelige.
Statsråden viste til at denne typen holdninger ikke lenger bare finnes i lukkede eller ekstreme miljøer. De har fått plass på nettet, i samfunnsdebatten og også i politikeres språk.
Hun nevnte ingen konkrete politikere, partier eller uttalelser. Budskapet var likevel tydelig: Intoleranse må ikke behandles som om den bare representerer «den andre siden» i en vanlig politisk uenighet.
– Vi skal ta språket fra hatet igjen.
Jaffery oppfordret til å konfrontere både det åpenbare hatpratet på nettet og de mildere formuleringene som kan dukke opp i hverdagssamtaler, familier, skolemiljøer og lokalsamfunn.
Hun sa også at minoriteter som opplever utrygghet, må få vite at det store fellesskapet står sammen med dem. Alle skal kunne gå på jobb, gå på skolen og praktisere sin tro uten frykt, understreket hun.
Dømt for et planlagt og rasistisk drap
Tamima Nibras Juhar ble drept natt til 24. august 2025. Hun arbeidet alene på nattevakt ved et barnevernstiltak på Kampen da hun ble angrepet av en av beboerne.
Den nå 18 år gamle drapsmannen ble 30. juni dømt i Oslo tingrett til 19 års forvaring, med en minstetid på 12 år og åtte måneder.
Retten slo fast at drapet var overveid, planlagt og målrettet. Tamima ble valgt fordi hun var mørkhudet og muslim. Retten mente også at handlingen inngikk i en større plan om å drepe flere muslimer, og at det var en reell fare for nye alvorlige voldshandlinger.
Saken ble likevel ikke ført som en terrorsak. Drapsmannen ble først siktet for terrorhandling, men påtalemyndigheten mente senere at det ikke fantes tilstrekkelige bevis for å bevise terrorhensikt etter straffeloven.
Antirasistisk Senter og flere andre aktører omtaler fortsatt drapet som et rasistisk terrorangrep. Juridisk er han imidlertid dømt for drap, ikke for terror.
Drapsmannen har anket straffutmålingen. Forsvareren har opplyst at han mener forvaring ikke er riktig reaksjon.
Alvorlige mangler i oppfølgingen
Drapet utløste også gransking av barnevernets og Oslo kommunes oppfølging av den unge mannen før drapet.
En gjennomgang fra KPMG avdekket manglende helhetsvurderinger og dokumentasjon, samt mangelfulle og lite systematiske risikovurderinger. Statsforvalteren konkluderte i et eget tilsyn med fire alvorlige brudd på barnevernsloven.
Oslo kommune har varslet en rekke tiltak. Kommunen skal blant annet styrke internkontrollen, den juridiske og barnevernsfaglige kompetansen og rutinene for risikovurdering. Byrådet har også varslet et styrket SaLTo-samarbeid og et nytt prosjekt som skal forebygge radikalisering på nettet og motvirke hatkriminalitet.
Sikkerheten til ansatte fortsatt sentral
Tidligere på dagen arrangerte LO en samtale om hva drapet kan lære arbeidslivet og velferdstjenestene.
Her sto bemanning, vold og trusler og tryggheten til ansatte sentralt. Et annet spørsmål var hvordan nødvendig informasjon kan deles mellom tjenester, etater og politi uten at personvernet settes til side.
Tamima arbeidet alene da hun ble drept. Saken har derfor også reist spørsmål om når det er forsvarlig med alenearbeid, hvordan arbeidsgivere vurderer risiko, og hva som skal skje når en bruker uttrykker både voldsfare og rasistisk eller religiøst motivert hat mot ansatte.
Utvidet ansvaret fra systemene til samfunnsdebatten
Mens granskingene har handlet om risikovurderinger, informasjonsdeling og oppfølging, rettet Jaffery oppmerksomheten mot et bredere samfunnsansvar.
Talen hennes inneholdt ingen nye politiske tiltak. Den var først og fremst en moralsk og politisk appell om å gjenkjenne avhumaniserende språk før det blir normalisert.
Budskapet var at hat ikke oppstår i et tomrom. Det kan få næring gjennom ord, nettmiljøer og offentlig retorikk som reduserer mennesker til religion, hudfarge eller gruppetilhørighet.
Jaffery avsluttet med å rette tankene mot Tamimas familie, venner og kolleger. Der hatet overser mennesket, skal samfunnet gjøre det motsatte, sa hun.
– Men vi skal huske mennesket
