USA tar i bruk ubrukt terrordomstol for deportasjoner

Trump-administrasjonen har for første gang bedt en særdomstol fra 1996 om å behandle en deportasjonssak mot en person regjeringen omtaler som “alien terrorist”. Saken er delvis hemmelig, og domstolen har bedt justisdepartementet komme tilbake med et bedre juridisk grunnlag.

USAs justisdepartement har levert den første kjente begjæringen til Alien Terrorist Removal Court, melder AP. Domstolen ble opprettet av Kongressen i 1996, etter terrorangrepet i Oklahoma City og i en periode med skjerpet antiterrorlovgivning, men har aldri tidligere behandlet en sak.

Domstolen består av fem føderale dommere utpekt av USAs høyesterettsjustitiarius. Den er laget for saker der regjeringen vil deportere ikke-statsborgere som anklages for terrorrelatert aktivitet, og der myndighetene mener klassifisert informasjon kan være sentral.

Ifølge Federal Judicial Center skal domstolen vurdere søknader om å fjerne såkalte “alien terrorists” fra USA.

Dommeren stilte spørsmål ved grunnlaget

Begjæringen er levert under forsegling, og navnet på personen saken gjelder er ikke offentlig kjent. Sjefsdommer Joan Ericksen opplyste at det ble holdt en høring torsdag, men at domstolen hadde spørsmål ved forbindelsen regjeringen forsøkte å etablere mellom personens handlinger og lovbestemmelsene som ble brukt.

Domstolen mente regjeringen kunne ha nytte av “mer gjennomtenkt vurdering” før saken går videre, ifølge AP.

Justisdepartementet har fått frist til å sende inn mer informasjon. Dersom begjæringen tas til følge, kan saken føre til en offentlig høring der regjeringen må bevise at personen omfattes av lovens definisjon.

Rettssikkerhet og hemmelige bevis

Saken reiser prinsipielle spørsmål om balansen mellom nasjonal sikkerhet og rettssikkerhet for innvandrere. Slike saker kan bygge på klassifisert informasjon, noe som kan gjøre det vanskelig for den berørte personen og advokater å få fullt innsyn i grunnlaget for deportasjon.

AP setter utviklingen i sammenheng med Trump-administrasjonens bredere innstramming i immigrasjonspolitikken. Administrasjonen har det siste året brukt aggressive deportasjonsverktøy, blant annet en krigslov fra 1798 mot venezuelanske migranter som myndighetene anklager for gjengtilknytning.

Kan bli nytt verktøy i deportasjonspolitikken

Det er foreløpig uklart om denne saken er et enkelttilfelle eller starten på bredere bruk av domstolen. Juridisk sett er Alien Terrorist Removal Court et smalt instrument, men aktiveringen markerer et nytt spor i amerikansk immigrasjons- og sikkerhetspolitikk.

For minoriteter og ikke-statsborgere i USA kan saken få betydning langt utover den konkrete personen. Den berører hvem som får innsyn, hvordan terroranklager kan brukes i deportasjonssaker, og hvilke prosessuelle rettigheter innvandrere har når nasjonal sikkerhet påberopes.