Hundrevis av mulige lovbrudd ved Europas grenser har blitt etterforsket de siste årene. Likevel har svært få saker ført til domfellelse, ifølge en ny gjennomgang fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA).
Rapporten, som ble publisert 15. oktober, undersøker hvordan europeiske land følger opp mulige rettighetsbrudd under grensekontroll og tvangsretur av migranter og asylsøkere.
Hundrevis av etterforskninger – bare ni domfellelser
Mellom 2020 og 2025 ble det åpnet minst 322 foreløpige strafferettslige etterforskninger knyttet til mulige overgrep ved grensene i tolv EU-land. Bare ni av sakene førte til domfellelse, viser tallene FRA har samlet inn.
Det betyr ikke nødvendigvis at alle de øvrige sakene endte med frifinnelse. Noen kan ha blitt henlagt, mens andre fortsatt kan være under behandling. Tallene viser likevel at svært få av de registrerte etterforskningene har resultert i en fellende dom.
Av minst 322 etterforskninger i tolv EU-land førte bare ni til domfellelse, ifølge FRA.
Rapporten omfatter også 192 disiplinærsaker. Slike saker handler om mulige brudd på tjenesteregler og kan føre til reaksjoner mot ansatte, selv om forholdet ikke ender i en straffesak.
Ingen av disiplinærsakene som ble avsluttet i 2025, førte til en disiplinærreaksjon, ifølge gjennomgangen.
Varsler om mishandling og ulovlige utvisninger
FRA peker på mangler i hvordan nasjonale myndigheter følger opp varsler fra Frontex, EUs grense- og kystvaktbyrå.
Varslene gjelder blant annet mulig mishandling av migranter, kollektiv utvisning og tilfeller der mennesker kan ha blitt nektet muligheten til å søke asyl.
Kollektiv utvisning innebærer at en gruppe mennesker sendes ut uten at myndighetene foretar en reell individuell vurdering av hver enkelt persons situasjon.
Slike handlinger kan være i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Retten til å søke asyl og forbudet mot å sende mennesker tilbake til steder der de risikerer alvorlige overgrep, står sentralt i europeisk flyktningrett.
FRA understreker betydningen av at alvorlige hendelser blir undersøkt grundig, og at myndighetene følger opp mistanker om lovbrudd.
Bare seks land hadde gjennomført kontrollbesøk
EU har innført nye regler for håndtering av migrasjon og asyl gjennom den såkalte migrasjonspakten. En del av regelverket skal sikre bedre kontroll med at menneskerettighetene blir respektert ved grensene.
Likevel hadde bare seks medlemsland gjennomført kontrollbesøk innen 1. september 2026, ifølge FRA.
Kontrollordningene skal bidra til å avdekke mulige overgrep og sikre at myndighetene følger reglene. Når kontrollen er mangelfull, kan det bli vanskeligere å oppdage og dokumentere kritikkverdige forhold.
Rapporten viser dermed at det fortsatt er utfordringer knyttet til både undersøkelser av mulige lovbrudd og den praktiske kontrollen med grensemyndighetene.
Norge samarbeider med Frontex
Selv om Norge ikke er medlem av EU, deltar landet i Schengen-samarbeidet og samarbeider med Frontex om kontroll av Europas yttergrenser.
Norske myndigheter deltar også i europeisk samarbeid om retur av personer som ikke har lovlig opphold. Derfor er spørsmål om kontroll og ansvar ved grense- og returoperasjoner relevante også for Norge.
Tallene i FRA-rapporten gjelder imidlertid tolv EU-land. De sier ikke hvor mange mulige overgrep norske myndigheter har etterforsket, eller hvor mange norske saker som eventuelt har ført til domfellelse.
Krever bedre oppfølging av alvorlige hendelser
FRA har tidligere advart om svakheter i kontrollen med hvordan migranter og asylsøkere blir behandlet ved Europas grenser. Den nye gjennomgangen retter oppmerksomheten mot hva som skjer etter at mulige lovbrudd blir meldt inn.
Et varsel om mishandling eller ulovlig utvisning er ikke i seg selv bevis på at et lovbrudd har skjedd. Samtidig er en grundig og uavhengig undersøkelse viktig for å avklare hva som faktisk har skjedd.
Når svært få etterforskninger ender med domfellelse, blir det særlig viktig å forstå hvorfor sakene ikke fører fram. FRA-tallene gir ikke alene svar på om årsaken er manglende bevis, svikt i etterforskningen eller andre forhold.
For mennesker som mener de har blitt utsatt for overgrep ved Europas grenser, kan muligheten til å få saken undersøkt være avgjørende. Uten effektiv kontroll kan det bli vanskelig å få avklart ansvar og sikre at rettighetene blir respektert.
Kilde: European Union Agency
