Foto: Scanstockphoto.com
Jordan samlet 5. august utenriksministre fra en rekke arabiske og muslimske land i hovedstaden Amman. Målet var å utforme en felles holdning til utviklingen i Øst-Jerusalem og ved byens muslimske og kristne helligsteder.
Representanter for blant andre Saudi-Arabia, Egypt, Palestina, Qatar, Tyrkia, Pakistan, Indonesia og Malaysia deltok. Også generalsekretæren i Den arabiske liga var til stede, ifølge det statlige jordanske nyhetsbyrået Petra.
Jordanske myndigheter hevder at israelske tiltak truer Jerusalems religiøse identitet og den historiske og juridiske statusen til helligstedene. Israelske myndigheter bestrider at den offisielle ordningen er endret.
Jordans utenriksminister Ayman Safadi advarte før møtet om at situasjonen kan utvikle seg til en konflikt som berører muslimer langt utenfor Palestina og Jordan.
– Jerusalem er en kruttønne, advarte Jordans utenriksminister Ayman Safadi.
Safadi sa til The Guardian at inngrep i den eksisterende ordningen kan «utløse en religiøs konflikt».
Ben-Gvir-besøk skjerpet spenningen
Bakgrunnen for møtet er blant annet en omstridt aksjon 23. juli. Da gikk mer enn 2.000 israelere fra den religiøse høyresiden inn på området, mange av dem bosettere. Israels ytterliggående nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir deltok under politieskorte.
Deltakere ba, sang den israelske nasjonalsangen og viste israelske flagg, ifølge The Guardian. Jordanske og palestinske myndigheter beskrev hendelsen som et alvorlig brudd på den historiske ordningen for området.
Ben-Gvir og israelske aktivistgrupper har lenge arbeidet for at jøder skal få be på stedet. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har samtidig hevdet at Israel ikke har endret status quo.
Området kalles al-Haram al-Sharif av muslimer og Tempelhøyden av jøder. Det rommer blant annet al-Aqsa-moskeen og Klippedomen og regnes som islams tredje helligste sted. For jøder er området knyttet til de to oldtidstemplene og regnes som jødedommens helligste sted.
En stadig mer omstridt ordning
Etter ordningen som ble etablert etter krigen i 1967, kan muslimer be på området, mens ikke-muslimer kan besøke det uten å holde religiøse seremonier. Den jordansk oppnevnte islamske stiftelsen Waqf står for den religiøse forvaltningen, mens Israel kontrollerer sikkerheten og adgangen.
Jordans særskilte rolle ble også anerkjent i fredsavtalen mellom Jordan og Israel i 1994.
Ordningen har de siste årene kommet under økende press. Flere jødiske grupper har gjennomført bønn og religiøse ritualer på området, og Ben-Gvir har tatt til orde for større israelsk kontroll.
Jordan mener utviklingen truer landets historiske forvalterrolle. Landet frykter også at konflikten skal gå fra å være en politisk og territoriell strid til i større grad å bli oppfattet som en konflikt mellom religioner.
Ber om internasjonalt press
I en felles uttalelse etter aksjonen 23. juli fordømte utenriksministrene fra Jordan og flere andre muslimske land det de omtalte som israelsk eskalering ved al-Aqsa. De ba Israel stanse restriksjoner som hindrer muslimske troende i å komme til moskeen, ifølge Petra.
Ministrene fastholdt også at hele området skal være forbeholdt muslimsk bønn, og at den jordansk tilknyttede Waqf-forvaltningen skal regulere adgangen.
Møtet i Amman viser at Jordan forsøker å samle en bred diplomatisk front rundt spørsmålet. Samtidig illustrerer striden hvordan handlinger på et lite område i Jerusalems gamleby kan få politiske og religiøse følger i store deler av verden.
