Foto: Unsplash
Malaysia har startet registrering og sikkerhetskontroll av personer som myndighetene planlegger å returnere til Myanmar.
Innenriksminister Saifuddin Nasution opplyser at rundt 4.000 Myanmar-borgere er identifisert i landets 19 interneringssentre. De skal flyttes til ett felles senter for kontroll av identitet og dokumenter.
Målet er å finne opptil 5 000 personer som kan sendes tilbake. Myanmar skal ha sagt seg villig til å ta imot dem, men verken tidspunktet for returene eller den endelige størrelsen på gruppen er fastsatt.
Det er heller ikke dokumentert at selve utsendelsene har begynt, i følge AP.
Motstridende opplysninger om rohingyaene
Statsminister Anwar Ibrahim har omtalt personene som rohingya-flyktninger. Han sa at Myanmar tidligere hadde nektet å ta dem tilbake, men nå hadde gått med på å motta 5.000 personer som følge av et bedre forhold mellom landene.
Innenriksministeren ga imidlertid en annen framstilling. Han omtalte gruppen som Myanmar-borgere med flyktningstatus, uten å si at de var rohingyaer.
Myanmars myndigheter avviste deretter at avtalen gjelder rohingyaer. En representant for landets utenriksdepartement sa til AP at bare personer som kan dokumenteres som «genuine Myanmar citizens», skal omfattes.
Dette vil i praksis kunne utelukke mange rohingyaer. Myanmar anerkjenner ikke rohingyaene som en av landets offisielle etniske grupper, og svært mange er fratatt eller nektet statsborgerskap.
Dermed er det uklart hvordan personer som Malaysia omtaler som rohingya-flyktninger, samtidig skal kunne godkjennes som statsborgere av Myanmar.
Amnesty advarer mot tvangsretur
Amnesty International Malaysia krever at regjeringen stanser planene inntil det er avklart hvem som omfattes, om returene er frivillige og hvilke farer personene kan møte.
Organisasjonen viser til non-refoulement-prinsippet. Det forbyr retur av mennesker til et land der de risikerer forfølgelse, tortur eller andre alvorlige menneskerettighetsbrudd.
– Malaysia må umiddelbart stanse alle planlagte deportasjoner og tvangsreturer til Myanmar, sier Amnesty International Malaysia.
Amnesty mener den væpnede konflikten og menneskerettighetssituasjonen i Myanmar gjør retur særlig risikabel. Rohingyaene har gjennom flere år vært utsatt for systematisk diskriminering, fordrivelse og alvorlige overgrep.
Situasjonen i delstaten Rakhine er fortsatt ustabil. Rohingyaer som oppholder seg der, risikerer overgrep både fra militærjuntaen og andre væpnede aktører.
Over 100 arrestert utenfor UNHCR-kontor
Returplanen kommer kort tid etter at malaysiske myndigheter tok mer enn 100 rohingya-flyktninger i forvaring i Kuala Lumpur.
Gruppen, som også omfattet kvinner og barn, hadde samlet seg utenfor kontoret til FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, 27. juli. Ifølge Amnesty hadde de reist dit for å få hjelp etter å ha blitt fordrevet fra boligene sine i Penang.
Statsminister Anwar Ibrahim beordret myndighetene til å gripe inn. Amnesty mener regjeringen gjorde en humanitær situasjon til et spørsmål om politi- og immigrasjonskontroll.
Organisasjonen krever at personer som bare er internert på grunn av sin oppholdsstatus, blir løslatt.
Flyktninger mangler rettslig status
Malaysia har ikke sluttet seg til FNs flyktningkonvensjon og har ikke et nasjonalt asylsystem. Flyktninger blir derfor i stor grad behandlet som papirløse migranter, selv når de er registrert hos UNHCR.
Ved utgangen av februar 2026 var rundt 215.600 flyktninger og asylsøkere registrert i Malaysia. Nær 194.000 kom fra Myanmar. Av disse var omkring 126.000 rohingyaer, ifølge UNHCR.
Rundt 64.700 av de registrerte flyktningene og asylsøkerne var barn.
Human Rights Watch opplyser at Malaysia siden 2019 har nektet UNHCR tilgang til landets interneringssentre. Det gjør det vanskelig å kontrollere om de internerte har behov for beskyttelse, og om eventuelle returer skjer frivillig.
