Foto: Privat
Jonas Ndayisenga flyktet fra politisk vold i Burundi i 2015. Da hadde han en bachelorgrad i hotell- og restaurantledelse og håpet å kunne bygge en karriere i Kenya.
I en førstepersonsberetning publisert av Amnesty International forteller han at virkeligheten ble en annen. Selv etter videreutdanning og arbeid som kokk skal han ha fått lavere lønn enn kenyanske kolleger – også ansatte han selv hadde ansvar for.
En reportasje i den kenyanske avisen People Daily har tidligere omtalt hvordan manglende dokumentasjon gjorde det vanskelig for Ndayisenga å få arbeid ved større hoteller. Avisen beskriver dokumentkrav som en bredere barriere for flyktningers adgang til det kenyanske arbeidsmarkedet.
Bygget tilbudet han selv savnet
Erfaringene bidro til at Ndayisenga var med på å starte Umoja Refugee Creative. Den flyktningledede organisasjonen arbeider i og rundt Nairobi og har tre hovedområder: levebrød, psykisk helse og rettighetsarbeid.
På organisasjonens egen nettside beskrives kurs i blant annet skreddersøm, grafisk design, filmproduksjon, historiefortelling og entreprenørskap. Deltakere skal også få økonomisk veiledning, hjelp til å søke finansiering og tilbud om samtaler med frivillige psykologer.
Amnesty skriver at arbeidet har gitt opplæring og muligheter til hundrevis av mennesker. Umoja opplyser selv at mange tidligere deltakere har fått jobb eller startet egne virksomheter og initiativer. Utrop har foreløpig ikke fått disse resultatopplysningene bekreftet gjennom en uavhengig evaluering eller intervjuer med deltakere.
«Bak hver flyktning finnes en historie og erfaring som ofte er usynlig.»
Samarbeider med forskere
Umoja samarbeider også med forskere og studenter. University of Nebraska–Lincoln omtaler organisasjonen som partner i et prosjekt om tvungen migrasjon, helse og politikk sammen med Amref International University og Moi University.
Samarbeidet bekrefter at organisasjonen inngår i et bredere fagmiljø, men universitetets omtale er ikke en effektevaluering av Umojas tiltak.
Flyktningledede organisasjoner får mindre støtte
Ndayisenga etterlyser langsiktige partnerskap, direkte tilskudd og kompetansebygging. Problemet gjelder langt flere enn Umoja.
En rapport fra Refugees International viser til globale tall fra 2022 der flyktningledede organisasjoner mottok 26,4 millioner dollar. Gjennomsnittstilskuddet var 26 657 dollar – rundt en tidel av det lokale og nasjonale frivillige organisasjoner i gjennomsnitt mottok.
Rapporten peker på at støtten ofte går gjennom større mellomledd og sjelden dekker administrasjon og langsiktig drift. Samtidig har flyktningledede organisasjoner nærhet til miljøene de arbeider i og kan nå personer som ellers faller utenfor etablerte hjelpetiltak.
Norske tilskudd skiller ikke ut flyktningledelse
Også i Norge finnes det tilskuddsordninger for frivillig integreringsarbeid og nasjonale innvandrerorganisasjoner. IMDis ordning for integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner har en ramme på 41,5 millioner kroner i 2026.
Det går imidlertid ikke fram av de publiserte ordningsbeskrivelsene hvor stor del av midlene som tildeles organisasjoner som faktisk ledes av personer med flyktningbakgrunn. En direkte sammenligning med finansieringen av flyktningledede organisasjoner i Kenya kan derfor ikke gjøres ut fra de offentlige oversiktene alene.
For Umoja er ambisjonen å gjøre mer enn å tilby enkeltkurs. Ndayisenga vil at flyktninger selv skal få større innflytelse over beslutninger som angår deres liv – og over hjelpetiltakene som skal støtte dem.
