Foto: Kjetil Ree
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer om en negativ utvikling blant unge som trekkes mot ekstrem islamisme. Ifølge kontraterrorsjef Ane Mannsåker Roald har kontakten og aktiviteten i norske ekstremistiske nettverk økt.
Roald sier til NTB at terrortrusselnivået fremdeles er moderat, nivå 3 av 5. Samtidig beskriver hun utviklingen innen ekstrem islamisme som negativ, med tettere kontakt og mer nettverksdannelse.
PST opplyser at flertallet av de unge de er bekymret for, er gutter mellom 15 og 17 år. Noen er helt ned i 12–13-årsalderen.
Radikaliseringen skjer i stor grad på nett
I PSTs nasjonale trusselvurdering for 2026 beskrives digitale plattformer som en sentral arena for rekruttering og radikalisering. Aktiviteten foregår både i åpne sosiale medier og i krypterte nettverk, der brukere kan kommunisere anonymt og bygge relasjoner over tid.
PST peker særlig på at unge møter ekstremt ideologisk innhold på plattformer de allerede bruker. Materialet kan være laget for å virke tilgjengelig og tiltrekkende, også uten direkte oppfordringer til vold. Samtidig kan bilder og videoer av grov vold og tortur bidra til å flytte grensene for hva som oppleves som normalt.
Roald sier at flere av ungdommene har falt utenfor sosialt og strever på andre områder i livet. I ytterste konsekvens frykter PST at mindreårige kan begå terrorhandlinger.
Utenforskap går igjen på tvers av ideologier
Bekymringen gjelder ikke bare ekstrem islamisme. PST ser også mindreårige som eksponeres for høyreekstrem ideologi.
I en kartlegging publisert 30. juni 2026 analyserte PST nær 100 mindreårige som hadde kommet i tjenestens søkelys i perioden januar 2023 til mai 2025. Nesten alle var gutter mellom 12 og 17 år, og 25 prosent var under 15 år da PST først ble kjent med dem.
Kartleggingen viser at 83 prosent ble vurdert til å ha en svak ideologisk overbevisning. For mange var søken etter fellesskap, status og anerkjennelse viktigere enn et sterkt politisk verdensbilde. Rundt tre av fire utførte den høyreekstreme aktiviteten på digitale plattformer, mens flere hadde en tydelig fascinasjon for vold.
PST understreker at sårbarhet ikke i seg selv fører til radikalisering. Likevel kan sosial isolasjon, psykiske utfordringer, problemer på skolen og kontakt med kriminalitet gjøre enkelte unge mer mottakelige for ekstreme budskap.
Når PST blir koblet inn, har det gått langt
Kontraterrorsjefen mener mennesker rundt ungdommene må reagere tidlig. PST skal ikke overvåke vanlige ungdommers mobiltelefoner, og tjenesten er avhengig av at foreldre, skole, helsevesen, barnevern, politi, fritidsmiljøer og andre voksne oppdager endringer før bekymringen blir en sikkerhetssak.
– Når ting treffer PSTs mandat, så er det kommet for langt.
Aas-Hansen sier forebyggingen må starte før barn og unge blir rekruttert til ekstremistiske miljøer. Det stiller krav til tjenester som ofte ser barnet lenge før PST gjør det: læreren som merker isolasjon, helsesykepleieren som møter psykiske plager, fritidslederen som ser et brått miljøskifte, eller foreldrene som oppdager voldelig og ekstremt innhold på mobilen.
Nytt senter skal støtte familier og førstelinjen
Regjeringen arbeider med en ny nasjonal strategi mot voldelig ekstremisme og terror. Samtidig er et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme under etablering i Kristiansand.
Ifølge Justisdepartementet skal senteret veilede kommuner, politi, helsevesen og andre som arbeider i førstelinjen. Det skal også ha en nasjonal veiledningstjeneste der pårørende og andre nærstående kan be om hjelp ved bekymring. Senteret skal ikke overta ansvaret for enkeltsaker.
En avgjørende prøve blir om tilbudet oppleves trygt nok til at familier faktisk ber om hjelp. For minoritetsforeldre kan frykten for å bli mistenkeliggjort eller stemplet stå i veien for tidlig kontakt med hjelpeapparatet. Det gjør tillit, tydelig informasjon og klare grenser mellom hjelp, politiarbeid og sikkerhetstjeneste særlig viktig.
