Foto: Bufdir
Hvordan går det med foreldrene etter at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet deres?
Det er spørsmålet forskere har undersøkt i en ny omfattende studie av barnevernets oppfølging etter omsorgsovertakelse.
Undersøkelsen viser store forskjeller mellom norske barnevernstjenester. Noen foreldre får omfattende støtte, mens andre får et langt mer begrenset tilbud.
Foreldre med minoritetsbakgrunn ser relativt ofte ut til å få oppfølging. Samtidig viser undersøkelsen at hjelpen ikke nødvendigvis er godt nok tilpasset foreldrenes språk, kulturelle bakgrunn eller livssituasjon.
– En viktig erkjennelse i det barnevernsfaglige arbeidet er at hjelp til foreldrene er til det beste for barna, også når de ikke kan bo hos foreldrene i en kortere eller lengre periode. Denne praksisendringen ser vi igjen i denne rapporten, sier Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir.
«Mange foreldre opplever oppfølgingen mer som kontroll enn som støtte.»
Store forskjeller mellom kommunene
Barnevernet har plikt til å følge opp foreldre etter en omsorgsovertakelse.
Kort tid etter at omsorgen er overtatt, skal barnevernstjenesten kontakte foreldrene og tilby veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernet også kunne hjelpe dem med å komme i kontakt med andre tjenester.
Likevel har det lenge vært kjent at praksisen varierer.
Den nye undersøkelsen gir et bredt bilde av hvordan oppfølgingen faktisk foregår rundt om i landet.
– Forskningen viser at det fortsatt er en vei å gå for å sikre god oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse. Vi vil samarbeide med kommuner, praksisfeltet og brukerorganisasjoner for å styrke dette arbeidet, sier Bruusgaard
Forskerne har blant annet innhentet svar fra 107 barnevernstjenester, analysert 162 avgjørelser fra barneverns- og helsenemndene og 53 dommer, intervjuet foreldre og gjennomført fokusgrupper med til sammen 81 ansatte.
Studien er gjennomført av forskere fra VID vitenskapelige høgskole i samarbeid med OsloMet og Universitetet i Stavanger på oppdrag fra Bufdir.
Også regjeringen har tidligere slått fast at kunnskapen om kommunenes oppfølging av foreldre har vært begrenset, samtidig som det finnes tydelige tegn på stor variasjon og mangelfull oppfølging.
Minoritetsforeldre får oppfølging – men ikke alltid tilpasset hjelp
Et av områdene forskerne har sett nærmere på, er oppfølgingen av foreldre med minoritetsbakgrunn.
Resultatene tyder på at disse foreldrene relativt ofte mottar oppfølging. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at hjelpen oppleves som relevant eller tilgjengelig.
Språkbarrierer kan gjøre møter, veiledning og informasjon vanskeligere å forstå. Kulturelle forskjeller og ulike oppfatninger av foreldrerollen kan også påvirke samarbeidet mellom foreldrene og barnevernet.
Rapporten peker dermed mot et skille mellom å få et tilbud og å få et tilbud som faktisk er tilpasset den enkelte forelderen.
Problemstillingen er ikke ny. Utrop har tidligere omtalt forskning som viste at barnevernet i omsorgsovertakelsessaker kunne legge for liten vekt på kulturforskjeller og familiers migrasjonssituasjon.
Oppleves som både hjelper og kontrollør
En grunnleggende utfordring er barnevernets doble rolle.
Den samme tjenesten som har vært involvert i prosessen fram mot omsorgsovertakelsen, skal i ettertid hjelpe foreldrene.
For en forelder som nettopp har mistet den daglige omsorgen for barnet, kan det være vanskelig å oppleve barnevernet som en nøytral støtteinstans.
Regjeringen har tidligere beskrevet nettopp denne dobbeltrollen som krevende: Barnevernstjenesten skal både være hjelper og kontrollør, og konflikter som har oppstått før omsorgsovertakelsen kan prege samarbeidet i lang tid etterpå.
Den nye undersøkelsen viser at flere foreldre opplever oppfølgingen som en videreføring av kontrollen de allerede har vært utsatt for, snarere enn som støtte i en svært vanskelig livssituasjon.
Foreldre kan stå i en alvorlig krise
En omsorgsovertakelse kan utløse sterke reaksjoner.
Foreldre kan oppleve sorg, savn, sinne, skyld, skam og maktesløshet. Myndighetene har tidligere advart om at mangelfull oppfølging kan føre til at foreldre blir stående alene i en krisesituasjon.
Det kan også få betydning for barnet.
Dersom foreldrenes situasjon forverres etter omsorgsovertakelsen, kan det bli vanskeligere å gjennomføre gode samvær og vanskeligere å arbeide mot en mulig gjenforening.
Barnevernsloven krever at barnevernstjenesten utarbeider en plan for oppfølgingen av både barnet og foreldrene etter en omsorgsovertakelse.
Likevel viser tidligere tilsyn at slike planer ikke alltid brukes aktivt. I et tilsyn i Hustadvika fant Helsetilsynet for eksempel manglende dokumentasjon på planlagte foreldresamtaler i flere av sakene som ble undersøkt.
Vil prioritere foreldreoppfølging
Bruusgaard sier at Bufdir fremover vil prioritere arbeidet med foreldreoppfølging i barnevernet:
– Rapporten viser hvor det er behov for å styrke oppfølgingen av foreldre som mister omsorgen for barna sine. Men den sier også noe om hva som fungerer. Vi må gå nærmere inn på hva som fungerer, for hvem og hvorfor. Denne kunnskapen blir viktig i arbeidet vårt med å gi kommunene bedre forutsetninger for å komme i posisjon til å hjelpe.
Gjenforening skal fortsatt være et mål
Omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet ikke automatisk bety at forbindelsen mellom barn og foreldre avsluttes.
Barnevernet skal fortløpende vurdere foreldrenes situasjon og legge til rette for kontakt og, når det er forsvarlig, muligheten for at barnet senere kan flytte hjem igjen.
Norge har fått kritikk fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i flere barnevernssaker, blant annet knyttet til samvær og myndighetenes plikt til å arbeide mot gjenforening.
For at gjenforening skal være et reelt mål, må foreldrene også få hjelp til å endre forholdene som førte til omsorgsovertakelsen.
For minoritetsforeldre kan det innebære at informasjon og veiledning må gis på et språk foreldrene forstår, at kvalifisert tolk brukes når det er nødvendig, og at tiltakene tar hensyn til foreldrenes faktiske livssituasjon.
Utrop har tidligere omtalt kritikk av kulturforståelsen
Forholdet mellom barnevernet og familier med minoritetsbakgrunn har vært diskutert i en årrekke.
En NOVA-undersøkelse Utrop omtalte i 2018 fant blant annet at barnevernets samtaler med foreldre i flere omsorgsovertakelsessaker hadde lite oppmerksomhet på kulturforskjeller og ulike forståelser av omsorg.
Utrop har også omtalt bekymring for at barns etniske, språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn får for liten plass etter en omsorgsovertakelse.
Den nye rapporten flytter oppmerksomheten videre til hva som skjer med foreldrene etter at barnet er flyttet.
Bufdir viser til at studien skal gi mer kunnskap om både hvordan barnevernstjenestene følger opp foreldre, hvilke erfaringer foreldrene og de ansatte har, og hva som kjennetegner god og helhetlig oppfølging.
