Foto: cornerstones.no
Forestillingen «HUN ER VRED/ARG/SINT» åpnet Bergen Dramatikkfestival torsdag 27. august.
På scenen står Uma Feed fra Norge, Daniel Jeremiah Persson fra Sverige og Solvej Kyung-Sook Christiansen fra Danmark. Alle tre er adoptert fra Sør-Korea. De framfører Lee Langvads tekst på henholdsvis norsk, svensk og dansk.
Forestillingen bygger på Langvads bok «HUN ER VRED. Et vitnesbyrd om transnasjonal adopsjon», som kom ut i Danmark i 2014.
Langvad begynte å skrive boka etter at hun flyttet til Seoul i 2007 og ble kjent med et miljø av adopterte, aktivister, kunstnere og akademikere som var kritiske til internasjonal adopsjon.
– Det var virkelig mye å være sint for
Langvad beskriver selv boka som en fortelling om en personlig forandring: fra å være takknemlig for å ha blitt adoptert til å bli stadig mer kritisk til systemet rundt transnasjonal adopsjon.
Alle tekststykkene i boka begynner med ordene «Hun er vred».
– Det var virkelig mye å være sint for. Jo mer jeg leste og snakket om transnasjonal adopsjon, desto sintere ble jeg, sier Langvad.
Bergen Dramatikkfestival omtaler boka som et nøkkelverk i den nordiske adopsjonskritiske bevegelsen og mener den har bidratt til å endre den offentlige samtalen om internasjonal adopsjon.
Forestillingen hadde urpremiere i Stockholm i mars og skal etter Bergen også spilles ved Dramatikkens hus i Oslo fra 3. til 5. september og senere i København.
Tre adopterte kropper gir teksten en ny form
For Langvad ligger noe av poenget nettopp i at teksten ikke lenger bare finnes på en bokside.
Hun sier dramatikken kan gi teksten «kropp og stemme» i bokstavelig forstand.
På scenen står tre asiatisk adopterte personer alene. Én er danser og to er skuespillere.
At de snakker hvert sitt skandinaviske språk, er heller ikke tilfeldig. Ifølge Langvad gjenspeiler dette det internasjonale fellesskapet blant personer som er adoptert på tvers av landegrenser.
Forestillingen kombinerer tekst med bevegelse, video og musikk. Festivalen beskriver den som et scenisk vitnesbyrd om arv, identitet og søken etter sannhet.
Utøverne skal samtidig forsøke å bryte med to fortellinger som ofte følger adopterte: enten historien om den «vellykkede» adopsjonen eller fortellingen der den adopterte først og fremst framstilles gjennom traumer.
Adopsjonskritikken har fått ny aktualitet
Forestillingen kommer samtidig som internasjonal adopsjon granskes på nytt i flere land.
I Norge la regjeringens granskningsutvalg for utenlandsadopsjoner fram sin rapport 22. juni 2026. Ifølge festivalens presentasjon dokumenterer rapporten svært kritikkverdige forhold gjennom flere tiår med utenlandsadopsjoner til Norge.
Også Sør-Koreas sannhetskommisjon har i flere saker konkludert med menneskerettighetsbrudd mot personer som ble adoptert til utlandet, skriver festivalen.
Dermed treffer forestillingen en bredere diskusjon om hvem som har fått definere historien om internasjonal adopsjon: myndighetene, adoptivforeldrene, organisasjonene som formidlet barna – eller de adopterte selv.
Vil undersøke om adoptivbåndet kan oppheves
For Langvad er spørsmålet om adopsjon heller ikke bare kunstnerisk eller historisk.
Hun forteller at hun nå undersøker om det juridiske adoptivforholdet til hennes avdøde adoptivfar kan oppheves.
Ifølge Langvad kan adopterte og adoptivforeldre i Danmark få opphevet det juridiske slektskapet dersom begge parter er enige. Hennes adoptivfar er imidlertid død, og hun er derfor i kontakt med den danske Ankestyrelsen for å finne ut hvilke muligheter som finnes i hennes situasjon.
Hun skriver samtidig om prosessen og tankene bak beslutningen.
Langvad mener spørsmålet også peker mot noe større enn adopsjon.
– Jeg mener at alle – adopterte eller ikke – burde ha mulighet til å komme ut av forholdet til foreldrene sine, på samme måte som det i dag er mulig å skille seg fra en ektefelle, sier hun.
Spørsmålet om hennes eget juridiske adoptivforhold er foreløpig ikke avgjort.
«HUN ER VRED/ARG/SINT» åpnet Bergen Dramatikkfestival 2026.
