Foto: Jim Pennucci
En føderal dommer i California har slått fast at amerikanske myndigheter ikke kan bruke sentrale bestemmelser i utlendingsloven mot lovlige politiske ytringer på en måte som bryter med grunnlovens vern av ytringsfrihet.
Avgjørelsen ble avsagt forrige uke. Hele dommen kan leses her.
Retten: Ytringsfriheten gjelder også utenlandske studenter
Saken handler om bestemmelser som amerikanske myndigheter har brukt som grunnlag for å tilbakekalle visum og starte deportasjonssaker.
Ifølge retten har myndighetenes håndheving siden 2025 blant annet rammet personer som uttrykte støtte til palestinere eller kritiserte Israels handlinger i Gaza. Dommeren konkluderer med at de omstridte delene av lovverket bryter med det første grunnlovstillegget når de brukes mot beskyttede ytringer. Hun mener også at reglene er for uklare til å oppfylle kravene i det femte grunnlovstillegget.
– I USA tilhører ytringsfriheten folket. Den er ikke myndighetenes å ta, skriver Wise i avgjørelsen.
AP skriver at dommeren understreket at personer uten amerikansk statsborgerskap også har grunnlovsbeskyttet ytringsfrihet når de befinner seg lovlig i landet.
Rundt 5 000 navn ble undersøkt
Rettsdokumentene gir samtidig et detaljert bilde av hvordan amerikanske myndigheter arbeidet med studentaktivister.
En egen gruppe i Homeland Security Investigations fikk i oppdrag å undersøke rundt 5.000 navn. Navnene kom fra flere kilder, men hovedsakelig fra nettstedet Canary Mission, som publiserer profiler av personer og organisasjoner nettstedet mener er fiendtlige til Israel.
Minst 75 prosent av sporene som ble brukt i arbeidet med studentdemonstranter, kom ifølge rettsdokumentene fra Canary Mission. Bare en mindre del av de rundt 5 000 navnene endte i formelle analyser som ble sendt videre i systemet.
Retten viser blant annet til sakene mot Mahmoud Khalil, Rümeysa Öztürk og Mohsen Mahdawi. Begrunnelsene myndighetene brukte, omfattet blant annet deltakelse i demonstrasjoner, forbindelser til pro-palestinske grupper, innlegg i sosiale medier og kronikker.
Samtidig konstaterer retten at analysene av disse studentene ikke bygget på voldshandlinger eller materiell støtte til terrororganisasjoner.
Frykt førte til selvsensur
Et sentralt spørsmål i saken var hvilken virkning myndighetenes praksis hadde på andre utenlandske studenter.
Ifølge dommen hadde ansatte og bidragsytere i The Stanford Daily blant annet trukket seg, unngått bestemte journalistiske oppdrag, holdt tilbake artikler og bedt om anonymitet av frykt for immigrasjonsmessige konsekvenser.
Den anonyme studenten i saken opplyste også at hun hadde redusert eller sluttet med flere former for politisk aktivitet, blant annet demonstrasjoner og offentlig kritikk av amerikansk og israelsk politikk.
Wise mener håndhevingen sendte et tydelig signal til utenlandske studenter om at visum og oppholdsstatus kunne stå på spill dersom de uttrykte bestemte politiske synspunkter.
Ikke et landsdekkende forbud mot visuminndragninger
Dommen betyr likevel ikke at amerikanske myndigheter nå er generelt forhindret fra å tilbakekalle visum eller deportere utenlandske borgere.
Retten ga saksøkerne en fastsettelsesdom om at de aktuelle delene av deportasjons- og visumbestemmelsene er grunnlovsstridige når de brukes mot beskyttede ytringer.
Men dommeren avslo å gi det permanente pålegget saksøkerne hadde bedt om. Når det gjelder deportasjonsbestemmelsen, viste retten til at bare USAs høyesterett kan gi denne typen generelt pålegg etter den aktuelle lovregelen. For visumbestemmelsen mente retten at et eget permanent pålegg ikke var nødvendig på dette stadiet etter at bestemmelsen allerede var kjent grunnlovsstridig i denne anvendelsen.
Dermed er avgjørelsen en tydelig rettslig begrensning på bruk av immigrasjonsreglene som reaksjon på lovlige ytringer, men ikke et generelt forbud mot alle framtidige visuminndragninger.
USAs justisdepartement hadde ifølge AP ikke kommentert avgjørelsen da nyhetsbyrået omtalte saken.
