Foto: Ola Gjethammer
Familier med norskfødte foreldre i alle økonomiske grupper hadde lavere sannsynlighet for å velge nabolag med mange ikke-vestlige innvandrere når de flyttet.
Det kommer fram i en ny studie fra forskere ved OsloMet, Wayne State University og Michigan State University.
Forskerne har analysert flyttemønstrene til mer enn 20.000 familier i Oslo-regionen over en periode på 25 år, i følge Forskning.no.
Alle økonomiske grupper viste samme mønster
Familiene ble delt inn etter både inntekt og formue.
Uansett hvilken økonomisk gruppe de tilhørte, fant forskerne at familiene i mindre grad valgte områder med en høy andel ikke-vestlige innvandrere.
Professor Lena Magnusson Turner ved NOVA på OsloMet mener funnet gir grunn til bekymring.
– Selv om politikken legger til rette for at mennesker fra ulike sosioøkonomiske lag skal kunne leve i samme nabolag, ser vi at befolkningen velger annerledes, sier Turner.
Studien kan imidlertid ikke fastslå hvorfor familiene gjorde disse valgene.
Forskerne har brukt registerdata og har ikke intervjuet familiene om motivene deres.
Det betyr at studien ikke kan slå fast om valgene skyldtes holdninger til innvandrere, skolekretser, boligpriser, tilbud i nærmiljøet eller andre forhold.
Formue betyr mer enn inntekt
Et hovedfunn i studien er at økonomisk segregering ikke bare handler om inntekt.
Familienes formue – blant annet verdier i bolig, bankinnskudd, aksjer og andre eiendeler – hadde stor betydning for hvilke nabolag de valgte.
Særlig velstående familier søkte seg mot områder hvor andre innbyggere også hadde høy formue.
Forskerne beskriver dette som økonomisk «homofili»: en tendens til å velge områder hvor naboene økonomisk ligner en selv.
Middelklassefamilier viste et litt annet mønster. De hadde større tendens til å unngå områder der naboene var langt rikere enn dem selv.
– Vår studie viser at den velkjente selvsegregeringen blant velstående familier ikke bare drives av ønsket om å leve blant de med høy inntekt, men også blant de med høy formue, sier Turner.
Over 20.000 familier fulgt gjennom flyttinger
Studien omfatter norskfødte foreldre med barn født mellom 1992 og 2003 som flyttet mellom nabolag i Oslo-regionen.
Forskerne analyserte flyttinger mellom 1993 og 2017.
De brukte registerdata fra blant annet Statistisk sentralbyrå og undersøkte både familiens økonomiske situasjon og egenskaper ved nabolagene de kunne velge mellom.
Forskerne sammenlignet blant annet inntektsnivå, formue og befolkningssammensetning i potensielle nye nabolag.
Dermed kunne de undersøke hvilke typer områder familiene statistisk sett var mer eller mindre tilbøyelige til å velge.
Familier med døtre skilte seg ut
Studien fant også en forskjell mellom familier med sønner og familier med døtre.
Nabolagets økonomiske profil så ut til å ha større betydning når familiene flyttet med jenter.
Turner sier til OsloMet at forskerne tror dette kan være knyttet til forestillinger om at jenter i større grad må beskyttes.
Hun understreker samtidig at registerdataene ikke gjør det mulig å slå fast årsaken.
Kan bidra til mer segregerte bydeler
Forskerne mener boligvalgene kan få konsekvenser langt utover den enkelte familie.
Når velstående familier samler seg i de samme områdene, mens andre grupper i mindre grad får tilgang til disse nabolagene, kan økonomiske forskjeller bli forsterket mellom generasjoner.
Hvor barn vokser opp kan påvirke blant annet hvilke skoler de går på, hvilke nettverk de får tilgang til og hvilke ressurser som finnes i nærmiljøet.
OsloMet-prosjektet som studien inngår i, undersøker nettopp hvordan geografien mennesker vokser opp og lever i kan påvirke mulighetene deres senere i livet.
Kan ikke fortelle hva familiene tenkte
Begrepet «unngår» må tolkes med forsiktighet.
Forskerne har dokumentert at familiene statistisk sett var mindre tilbøyelige til å flytte til områder med mange ikke-vestlige innvandrere.
De har ikke spurt familiene om hvorfor.
Det er derfor ikke mulig å konkludere med at alle familiene aktivt ønsket å unngå innvandrere.
Boligpris, boligtype, reisevei, skole, tilgang på ledige boliger og omdømmet til et område kan også påvirke hvor en familie ender opp.
Forskerne bak en tidligere studie om nabolagsvalg i Oslo har også påpekt at begrensninger i hvilke boliger folk faktisk kjenner til eller har tilgang til kan være minst like viktige som ønsket om å bo blant mennesker som ligner dem selv.
Studien beskriver ikke nødvendigvis Oslo i dag
Et annet viktig forbehold er tidsperioden.
Selv om den vitenskapelige artikkelen ble publisert i april 2026, bygger analysen på flyttinger mellom 1993 og 2017.
Funnene dokumenterer derfor et langsiktig mønster i Oslo-regionen, men kan ikke uten videre brukes som et mål på hvordan familier velger bolig i 2026.
Studien reiser likevel spørsmål om hvordan boligmarkedet, skolekretser, økonomiske forskjeller og forestillinger om ulike bydeler fortsatt påvirker den etniske og økonomiske segregeringen i Oslo.
For beboere i områder med stor minoritetsbefolkning kan et viktig spørsmål også være hvordan slike nabolag omtales – og hva som skjer når de først og fremst beskrives som steder andre forsøker å unngå.
