Foto: Privat
Den afghanske kvinneaktivisten Zholia Parsi har i rundt tre måneder levd i kirkeasyl i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.
Hun oppholder seg i St. Petri-kirken i Burg, nær Magdeburg, mens hun venter på en ny vurdering av asylsaken sin.
Parsi ledet tidligere en kvinnebevegelse i Afghanistan. Etter Talibans maktovertakelse ble hun fengslet og mottok drapstrusler før hun til slutt flyktet fra landet, ifølge RNS.
Forlater ikke kirkens område
Kirkeasyl betyr ikke at Parsi har fått en egen juridisk beskyttelsesstatus.
Ordningen bygger på at en menighet gir husly til en person som risikerer utsendelse, mens myndighetene blir bedt om å undersøke saken på nytt.
Pastor Ulrike Bischoff, som leder menigheten, sier til Religion News Service at personer i kirkeasyl kan risikere å bli pågrepet dersom de forlater området. St. Petri tar ifølge henne imot opptil 20 mennesker i kirkeasyl i året.
For Parsi har hverdagen derfor blitt sterkt begrenset.
Hun sykler blant annet rundt på kirkens område og holder kontakt med familien digitalt mens hun venter på svar fra utlendingsmyndighetene.
AfD vil avskaffe kirkeasyl
Situasjonen har fått ekstra betydning foran delstatsvalget i Sachsen-Anhalt søndag 6. september.
Alternative für Deutschland, AfD, ligger sterkt an i delstaten og har gjort kirkeasyl til en del av valgkampen.
MDRs gjennomgang av partiets valgprogram viser at AfD vil forby kirkeasyl. Partiet vil at alle eksisterende tilfeller skal avsluttes konsekvent, at personer som medvirker skal kunne vurderes strafferettslig, og at menigheter kan holdes økonomisk ansvarlige for kostnader.
Religion News Service skriver at AfD-politikere også har tatt til orde for at politiet skal kunne gå inn i kirker for å pågripe personer og starte utsendelsesprosesser dersom partiet får makt.
Forslaget er ikke gjeldende politikk.
– Jeg vil bare vite om jeg kan være trygg
For Parsi gjør usikkerheten rundt valget ventetiden enda vanskeligere.
Hun hadde ifølge Religion News Service forventet en oppdatering om asylsaken sin allerede tidlig i august, men ventet fortsatt da journalisten besøkte henne i slutten av måneden.
– Jeg vet ikke hva som vil skje med saken min. Jeg vil bare vite om jeg kan være trygg, sier Parsi.
Hun fortalte at det kommende valget i Sachsen-Anhalt gjorde henne enda mer urolig.
Kirker går imot AfDs politikk
Konflikten handler ikke bare om flyktningpolitikk.
Flere protestantiske og katolske miljøer i Sachsen-Anhalt har gått tydelig ut mot deler av AfDs politikk og argumentasjon.
Kirker har arrangert demonstrasjoner, folkemøter og arrangementer om demokrati. Flere kirkelige ledere mener AfDs syn på migrasjon og menneskeverd står i konflikt med grunnleggende kristne verdier.
AfD mener på sin side at de etablerte kirkene driver for mye politikk.
Partiets religionspolitiske talsperson i delstatsparlamentet, Hans-Thomas Tillschneider, har kritisert kirkene for det han mener er politisk aktivisme. AfD ønsker også omfattende endringer i kirkefinansieringen i Sachsen-Anhalt.
Kirkeasyl har ingen automatisk beskyttelse
Kirkeasyl i Tyskland bygger på en langvarig praksis mellom menigheter og myndigheter, men kirker har ikke juridisk immunitet.
Det betyr at politiet i prinsippet kan gripe inn. Ordningen fungerer i stedet ved at menigheten melder saken til myndighetene og ber om at spesielle humanitære forhold blir vurdert på nytt.
Det gjør konflikten i Sachsen-Anhalt prinsipielt viktig: Den handler både om hvordan asylsaker behandles og hvor langt staten bør gå overfor kirker som forsøker å hindre en utsendelse.
Afghanske kvinner fortsatt utsatt
Parsis bakgrunn gjør saken særlig alvorlig.
Hun er kjent som kvinneaktivist fra Afghanistan og ble arrestert av Taliban etter sitt menneskerettighetsarbeid. Afghanske kvinneaktivister har etter maktovertakelsen i 2021 vært utsatt for arrestasjoner, trusler og omfattende begrensninger på organisasjons- og ytringsfriheten.
Samtidig avgjøres Parsis egen framtid gjennom den individuelle asylprosessen i Tyskland.
Valget 6. september avgjør derfor ikke direkte om hun får bli i landet. Men dersom AfD får politisk makt og gjennomfører politikken partiet har varslet, kan selve kirkeasylet bli langt mer utsatt.
For Parsi betyr det at både asylsaken og den politiske utviklingen utenfor kirkedørene nå er forbundet med spørsmålet om hvor hun kan føle seg trygg.
