En SpareBank 1-bank brøt diskrimineringsforbudet da den nektet en kvinne BankID med henvisning til språkferdighetene hennes. Det slår Diskrimineringsnemda fast.
Både kvinnen og den aktuelle banken er anonymisert i den offentlige versjonen.
Fikk konto, men ikke BankID
Kvinnen møtte opp i en bankfilial i desember 2024 for å fullføre opprettelsen av en konto. Kontoen ble åpnet, men hun fikk avslag på BankID. Banken viste til manglende norskkunnskaper og at hun ikke hadde fått lønnsinnbetaling på kontoen.
Banken viste til sikkerhet
Overfor nemnda avviste banken at den hadde diskriminert kvinnen. Banken mente hun ikke hadde gode nok språkferdigheter til å forstå avtalevilkårene og bruke BankID trygt og selvstendig.
Banken viste til ansvaret for å kontrollere kundens identitet, forebygge misbruk og sikre at kunden forstår forpliktelsene hun påtar seg. Etter bankens vurdering var språkforståelse nødvendig for at kvinnen skulle kunne gi et informert samtykke.
Informerte ikke om tolk
Nemnda godtok at sikker identifisering og informert samtykke var saklige formål. Likevel mente nemnda at avslaget ikke var nødvendig, fordi formålene kunne oppnås på en mindre inngripende måte.
Banken hadde en ordning der kunder som ikke behersket norsk eller engelsk, kunne bruke en offentlig godkjent tolk. Kvinnen fikk ikke informasjon om denne muligheten.
«Som et minimum må det forventes at banken informerer om dette alternativet», skriver nemnda i avgjørelsen.
Forskjellsbehandling kan være lovlig dersom den har et saklig formål, er nødvendig og ikke er uforholdsmessig inngripende. Alle tre vilkårene må være oppfylt. Ettersom avslaget ikke var nødvendig, konkluderte nemnda med at banken hadde diskriminert kvinnen.
Nemnda understreket at språk omfattes av diskrimineringsgrunnlaget etnisitet. Banken hadde selv begrunnet avslaget med kvinnens språknivå, og nemnda fant derfor en klar sammenheng mellom forskjellsbehandlingen og etnisitet.
