Moské mener internatskole kan holde unge unna kriminalitet – hva sier ungdommene selv?

Et planlagt muslimsk skoletilbud på Romsås har utløst både håp og uro. Nå står spørsmålet om hva ungdom i området faktisk trenger.

Det Islamske Kultursenter ønsket å bygge om en næringseiendom på Romsås i Oslo til koranskole, imamutdanning og internat.

Plan- og bygningsetaten avslo søknaden. Ifølge Aftenposten var overnattingsdelen avgjørende for avslaget. Trossamfunnet mener samtidig at et slikt tilbud kan gi ungdom et tryggere miljø og bidra til å holde dem unna kriminalitet.

Vil kombinere undervisning og internat

Planene omfattet både religiøs undervisning og mulighet for overnatting. Det Islamske Kultursenter opplyser selv at det tilbyr undervisning i blant annet Koranen, fiqh, tajwid og arabisk for barn og unge.

I den planlagte virksomheten på Romsås ønsket trossamfunnet også å tilby imamutdanning og internat.

Trossamfunnet mener et fast miljø rundt undervisning og fritid kan bidra til å holde ungdom unna kriminalitet. Det er imidlertid ikke dokumentert at internatdelen i seg selv har en kriminalitetsforebyggende effekt.

Politikere frykter et lukket miljø

Planene har også møtt lokal skepsis. Aftenposten skriver at enkelte lokale politikere har uttrykt bekymring for at et internat kan skape et mer lukket miljø rundt barna og ungdommene. Denne bekymringen må samtidig holdes atskilt fra dokumenterte forhold.

Et religiøst fritids- eller undervisningstilbud er ikke i seg selv uttrykk for sosial kontroll eller isolasjon. Dersom slike påstander skal framsettes, må Det Islamske Kultursenter få svare konkret på dem.

Romsås har tidligere hatt alvorlige ungdomsutfordringer

Debatten kommer i et område som tidligere har hatt perioder med alvorlige utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet.

I 2018 beskrev politiet og en lokal rektor et miljø med vold, trusler, utpressing og narkotikasalg blant en mindre gruppe ungdommer på Romsås. Situasjonen den gangen kan ikke uten videre brukes som beskrivelse av Romsås i dag.

Men historikken gjør spørsmålet om forebyggende ungdomstilbud relevant: Hva finnes allerede av fritidsklubber, utekontakt, kulturtilbud og oppfølging – og hvilke ungdommer faller utenfor dem?