Foto: KI
987 ungdommer søkte sommerjobb gjennom Bydel Søndre Nordstrands ordning i år. 353 fikk jobb. Det betyr at 634 søkere sto igjen uten sommerjobb gjennom ordningen.
Kommunen framhever at årets interesse var rekordstor, og at ungdommene som fikk plass til sammen arbeidet 24.480 timer gjennom sommeren.
Bare rundt én av tre fikk jobb
Av de 987 søkerne fikk 353 sommerjobb. Det tilsvarer rundt 36 prosent. Dermed fikk nesten to av tre søkere ikke plass.
Tallene viser en sterk etterspørsel etter sommerjobber blant ungdom i bydelen, men reiser også spørsmål om kapasiteten er stor nok til å møte behovet.
– Bak de 987 søknadene står ungdommer som får erfaring, mestring og verdifulle referanser, sier Alexander Bjerketvedt, fagkonsulent i Ung i jobb i Bydel Søndre Nordstrand.
Kommunens egen omtale sier imidlertid ikke hvor mange av de 634 som ikke fikk jobb, som senere fant sommerarbeid andre steder.
Mange fikk sitt første møte med arbeidslivet
Av ungdommene som fikk jobb, arbeidet 242 på kommunale arbeidsplasser og 111 hos private arbeidsgivere. Barnehagene tok imot flest på kommunal side. Der jobbet 125 ungdommer.
49 arbeidet ved Kantarellen sykehjem, mens butikker var den største private arbeidsgivergruppen med 80 ungdommer. Den største aldersgruppen i ordningen var ungdom under 16,5 år, med 142 deltakere.
For mange av dem var sommerjobben deres aller første arbeidserfaring.
Alle fikk tilbud om hjelp til å søke jobb
Bydelen forsøkte også å gi noe oppfølging til dem som søkte. Alle søkerne fikk tilbud om veiledning i jobbsøking. Rundt 120 ungdommer takket ja til hjelp med CV og søknad.
Kommunen skriver at målet er å gi ungdom verktøy de kan bruke videre, også dersom de ikke får sommerjobb gjennom selve ordningen. Men det framgår ikke hvor mange av dem som ikke fikk jobb, som senere fikk annen individuell oppfølging.
Rundt ti prosent går videre til deltidsjobb
Kommunen opplyser at flere ungdommer allerede har fått deltidsjobb etter sommerjobben. Basert på erfaringene fra tidligere år går omtrent ti prosent av deltakerne videre til deltidsarbeid. Det betyr at sommerjobbordningen for enkelte kan fungere som en direkte inngang til arbeidslivet.
For ungdom som ikke allerede har foreldre, familie eller andre med kontakter i arbeidslivet, kan en organisert sommerjobb også gi referanser og nettverk de ellers kan ha vanskeligere for å skaffe.
Kommunens publiserte tall sier imidlertid ikke noe om familienes arbeidslivsnettverk eller innvandrerbakgrunn, og slike forhold kan derfor ikke utledes fra tallene alene.
Hva skjer med dem som ikke får plass?
Den store forskjellen mellom antall søkere og antall tilgjengelige jobber gjør oppfølgingen av de resterende ungdommene særlig interessant. Får de tilbud om andre praksisplasser? Blir de koblet til private arbeidsgivere utenfor sommerjobbprogrammet? Og søker de igjen året etter?
Det er også relevant å undersøke om ungdom som får sommerjobb gjennom kommunen, ellers ville hatt vanskeligere for å komme inn på arbeidsmarkedet på egen hånd.
Kan ordningen utvides?
De 353 ungdommene jobbet i gjennomsnitt rundt 70 timer hver i løpet av sommeren. Arbeidsgiverne gir ifølge kommunen gjennomgående positive tilbakemeldinger på ungdommenes motivasjon og arbeidsinnsats. Bydelen mener selv at den rekordstore søkermengden viser hvor viktig sommerjobbordningen er.
Men tallene viser samtidig at etterspørselen er langt større enn tilbudet. Et sentralt spørsmål før neste sommer blir derfor om kommunen kan skaffe flere arbeidsplasser – særlig hos private arbeidsgivere – slik at flere av ungdommene som ønsker sitt første møte med arbeidslivet faktisk får muligheten.
