Foto: Creative Commons
Hvordan kan negativ sosial kontroll komme til uttrykk i kristne religiøse miljøer? Det er hovedspørsmålet når Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, arrangerer en egen fagdag i Oslo 15. september.
Fagdagen skal gi fagpersoner kunnskap om hvordan kontroll kan utøves i religiøse miljøer, hvilke konsekvenser den kan få for barn, unge og voksne, og hvordan utsatte kan gjenkjennes og møtes.
Retter søkelyset mot kristne trosmiljøer
I invitasjonen spør Bufdir eksplisitt hvordan negativ sosial kontroll kan komme til uttrykk i kristne religiøse miljøer, og hvordan barn og unge påvirkes når de vokser opp under slike rammer.
Målgruppen er bred.
Ansatte i barnevern, familievern, helse- og omsorgstjenester, skole og NAV er invitert, sammen med tros- og livssynsarbeidere og andre som møter personer utsatt for kontroll.
– Negativ sosial kontroll er ikke knyttet til én bestemt religion eller etnisitet, understreker Bufdir i sin faglige veiledning.
Det gjør fagdagen interessant i en norsk offentlighet der begrepet ofte har vært brukt i debatter om muslimske familier og innvandrermiljøer.
Kan handle om venner, klær, religion og seksualitet
Bufdir definerer negativ sosial kontroll som systematisk oppsyn, press, trusler eller tvang som brukes for å få en person til å leve i tråd med familiens eller gruppens normer.
Kontrollen kan blant annet handle om hvem en person får være venner med, hva vedkommende kan ha på seg, fritidsaktiviteter, valg av religion, utdanning, arbeid, kjæreste og ektefelle.
Den kan også dreie seg om kropp, identitet og seksualitet.
Dermed er grensen mellom religiøs oppdragelse og negativ sosial kontroll ikke nødvendigvis knyttet til hvor strengt et miljø er.
Et avgjørende spørsmål er snarere om kontrollen blir så omfattende at den krenker den enkeltes rettigheter eller hindrer barnet eller den unge i å ta egne valg.
Hvorfor kommer satsingen nå?
Bufdir opplyser foreløpig ikke i arrangementsteksten om fagdagen er utløst av en økning i konkrete saker fra kristne miljøer.
Det gjør tidspunktet til et naturlig spørsmål for Utrop.
Har barnevernet, Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold eller andre hjelpetjenester sett flere henvendelser knyttet til kristne miljøer?
Eller handler fagdagen først og fremst om et behov for å utvide fagfeltet slik at negativ sosial kontroll ikke blir forstått som et problem som bare finnes i bestemte minoritetsgrupper?
Kompetanseteamet gir råd i saker om alle former for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, blant annet til politi, skoler, barnevern, helsestasjoner, krisesentre og frivillige organisasjoner.
Bufdir advarer mot å knytte problemet til én gruppe
I Bufdirs egen veileder står det at årsakene til negativ sosial kontroll ofte er sammensatte.
Kulturell bakgrunn kan være én faktor, men økonomi, utdanning, arbeidssituasjon, psykisk helse og språk kan også ha betydning.
Direktoratet understreker samtidig at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ikke er knyttet til en bestemt religion eller etnisitet, og at det også forekommer i etnisk norske familier.
Det perspektivet kan utfordre en offentlig debatt der fenomenet ofte blir framstilt som et integreringsproblem.
Hvordan skille tro fra skadelig kontroll?
En sentral utfordring blir å trekke grensen mellom legitim religiøs praksis og kontroll som skader barn og unge.
Foreldre har rett til å oppdra barn innenfor egne religiøse og kulturelle tradisjoner. Samtidig har barn selvstendige rettigheter.
Bufdirs definisjon legger blant annet vekt på alder, utvikling og barnets beste når man vurderer om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll.
For fagpersoner kan det derfor være nødvendig å vurdere både graden av press, hvilke konsekvenser kontrollen får og hvor mye handlingsrom barnet faktisk har.
