Hjem Nyheter Nytt Kirken gjør nytt grep for ukrainere i Norge – prest kommer fra...

Kirken gjør nytt grep for ukrainere i Norge – prest kommer fra Lviv

Den ukrainsk-katolske kirken får en tydeligere organisering av prestetilbudet i Norge.
Foto: Privat
Den katolske kirken endrer hvordan den følger opp ukrainere flere steder i Norge. Fra september får prestene nye ansvarsområder.
Den katolske kirken endrer hvordan den følger opp ukrainere flere steder i Norge. Fra september får prestene nye ansvarsområder.

En ukrainsk-katolsk prest fra Lviv har kommet til Oslo for å tjenestegjøre i Norge i tre år.

Prest Yurii Karvatskyi tilhører erkeeparkiet Lviv i Ukraina og skal fra 13. september ha ansvar for ukrainsk sjelesorg på Østlandet, opplyser Oslo katolske bispedømme.

Deler ansvaret mellom flere deler av landet

Samtidig blir prest Myron Kuspys flyttet til Stavanger. Fra 13. september blir han kapellan i St. Svithun menighet og får ansvar for ukrainsk sjelesorg i menighetene i Bergen, Stavanger og Kristiansand.

Det betyr at oppfølgingen av ukrainske katolikker blir fordelt tydeligere mellom Østlandet og deler av Vest- og Sørlandet.

– Yurii Karvatskyi overtar den 13. september ansvaret for den ukrainske sjelesorg på Østlandet, opplyser Oslo katolske bispedømme.

Kommer for en treårsperiode

Karvatskyi skal etter planen være i Oslo katolske bispedømme i tre år.

Kunngjøringen gir ikke tall på hvor mange ukrainere som bruker kirkens tilbud, eller hvor mye behovet for ukrainskspråklig oppfølging har økt.

Men de nye utnevnelsene viser at bispedømmet legger opp til et mer langsiktig tilbud til ukrainere som lever i Norge.

For mange som har kommet etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, kan kirker og trossamfunn være mer enn et sted for gudstjenester. De kan også fungere som møteplasser der mennesker møter andre med samme språk, kultur og erfaringer.

Fra akutt hjelp til lengre oppfølging

Da mange ukrainere kom til Norge etter 2022, var mye av oppmerksomheten rettet mot akutt hjelp, bolig og praktisk støtte.

Fire år senere kan andre behov ha blitt viktigere, blant annet stabile møteplasser, religiøs tilhørighet og sosiale nettverk.

Den treårige tjenesteperioden til Karvatskyi og den geografiske fordelingen av prestetjenesten kan derfor tyde på at kirken forbereder seg på at behovet for ukrainsk sjelesorg vil vare over tid.

Oslo katolske bispedømme har foreløpig ikke opplyst hvor mange ukrainere som deltar i tilbudene, eller om ytterligere utvidelser er planlagt.