Justis- og beredskapsdepartementet har vedtatt en ny forskrift om støtte til retur og reintegrering. Den trer i kraft 15. september 2026 og erstatter dagens forskrift om assistert retur og tvangsretur.
Den største endringen er at personer med returvedtak som omfattes av EUs reintegreringsprogram, European Reintegration Programme (EURP), blir en egen målgruppe for støtte. Programmet er knyttet til EUs grensebyrå Frontex.
Ny gruppe får tilgang til støtte
Den nye målgruppen omfatter utlendinger som har fått et returvedtak og samtidig oppfyller vilkårene for EURP.
Det gjelder uavhengig av om personen tidligere har søkt om beskyttelse eller en annen type oppholdstillatelse. De som bare omfattes av denne nye EURP-kategorien, får i utgangspunktet støtten som ligger i selve EU-programmet.
UDI kan bruke tjenester fra Frontex til både hjemreise og reintegreringsstøtte når vilkårene i programmet er oppfylt. Frontex har de siste årene fått en større rolle i returarbeidet i EU- og Schengen-landene, også Norge.
– Den største endringen er innføring av en ny målgruppe: utlendinger med returvedtak som faller inn under EUs reintegreringsprogram EURP, i følge departementet.
Politiet kan få avgjørende betydning
En viktig del av den nye forskriften gjelder personer som politiet planlegger å uttransportere.
Hvis en slik person søker UDI om støtte til retur og reintegrering, må politiet samtykke før UDI kan behandle søknaden. Det er ikke nok at personen generelt kan uttransporteres. Politiet må ha konkrete planer om uttransport, eller holdepunkter for at en søknad brukes til å forsinke returen.
Politiet kan samtidig samtykke til støtte dersom personen samarbeider om egen retur. Departementet skriver at en søknad om returstøtte normalt vil være nok til å indikere slikt samarbeid.
Noen faller utenfor den nye ordningen
Selv om målgruppen utvides på ett område, blir enkelte som tidligere kunne motta støtte, tatt ut.
Det gjelder blant annet noen personer med midlertidige oppholdstillatelser som tidligere kunne få returstøtte etter praksis. UDI skal i enkelte slike saker vurdere om personen i stedet kan omfattes av en annen tilbakevendingsordning.
Personer som allerede har oppholdstillatelse i Norge, andre Schengen- og EU-land, nordiske land eller Storbritannia, er som hovedregel heller ikke omfattet av den nye ordningen.
Støttevedtak forsvinner etter seks måneder
Den nye forskriften innfører også en fast tidsgrense.
Et vedtak om støtte til retur eller reintegrering faller automatisk bort seks måneder etter vedtaksdatoen dersom returen ikke har skjedd. Tidligere var det uklart hvor lenge slike vedtak var gyldige.
Departementet begrunner regelen blant annet med at returen skal skje relativt raskt etter et negativt oppholdsvedtak, og at man vil unngå uklarhet og unødvendig saksbehandling.
Selve støtten blir ikke utbetalt når vedtaket fattes. Utbetaling skjer først ved utreise eller etter ankomst til returlandet.
Norge kobles tettere til EUs retursystem
Bakgrunnen for endringen er blant annet at Frontex siden 2019 har fått et utvidet mandat innen retur og reintegrering.
I 2025 støttet Frontex 63.493 returer fra europeiske land. Av disse var 41.369 frivillige returer, mens 22.124 var tvangsreturer. 19.144 personer mottok reintegreringsstøtte gjennom EURP. Norge benyttet samme år Frontex-støtte ved både rutefly og charterfly.
Departementet skriver at et hovedformål med den nye forskriften er å gjøre det enklere for norske myndigheter å bruke Frontex’ tilbud om reiselogistikk og reintegrering.
Forskriften gjelder også saker som allerede er til behandling i første instans når den trer i kraft 15. september.
