Foto: U.S Air Force/Jim Mattis
EU-kommisjonen vil utvikle et nytt europeisk beredskapsrammeverk for situasjoner der store migrantbevegelser mot EUs yttergrenser blir konstruert eller brukt som pressmiddel.
Planen ble kunngjort av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under talen om unionens tilstand onsdag. Kommisjonen beskriver det som et nytt «European Emergency Response Framework» for ekstraordinære situasjoner der massebevegelser av mennesker blir organisert og «weaponised» – brukt som et politisk eller sikkerhetsmessig virkemiddel.
EU har allerede regler mot «instrumentalisering»
Forslaget kommer bare tre måneder etter at EUs nye migrasjons- og asylpakt begynte å gjelde. Pakten inneholder allerede egne regler for kriser og såkalt instrumentalisering av migranter.
I dagens regelverk defineres instrumentalisering som situasjoner der et tredjeland eller en fiendtlig ikke-statlig aktør oppmuntrer eller hjelper mennesker med å bevege seg mot EUs yttergrense med sikte på å destabilisere EU eller et medlemsland. Situasjonen må samtidig kunne true viktige samfunnsfunksjoner, offentlig orden eller nasjonal sikkerhet.
Det eksisterende kriseregelverket åpner blant annet for raskere asyl- og returprosesser, ekstra operativ bistand, finansiering og støtte fra EU når et lands asylsystem kommer under ekstraordinært press.
Det er foreløpig ikke klart nøyaktig hvordan det nye beredskapsrammeverket skal skille seg fra disse reglene. Kommisjonens kunngjøring onsdag inneholder verken lovtekst, detaljerte utløserkriterier eller en beskrivelse av hvilke unntak som eventuelt skal kunne tas i bruk.
Når blir en migrant del av en sikkerhetskrise?
Debatten får en særlig menneskerettslig side fordi personene som beveger seg mot grensen fortsatt kan ha individuelle behov for internasjonal beskyttelse.
EU-kommisjonen understreker selv at asyl er en grunnleggende rettighet og en internasjonal forpliktelse. Migrasjonspakten skal samtidig sikre at søknader om beskyttelse behandles etter felles regler, også mens kontrollen ved yttergrensene skjerpes.
– Dette er hvordan vi kan redusere irregulær migrasjon, ivareta rettighetene til mennesker som søker beskyttelse og samtidig forsvare frihetene i Schengen-området, sa von der Leyen. Samtidig opplyste hun at EU vil styrke både grensetiltakene og de lovlige migrasjonsveiene.
Ceuta trekkes fram etter sommerens masseankomst
Von der Leyen viste blant annet til press ved EUs østlige grenser, i Middelhavet og i den spanske enklaven Ceuta da hun presenterte behovet for en sterkere felles respons.
Utrop har tidligere omtalt hvordan titusenvis av mennesker tok seg fra Marokko til Ceuta i løpet av kort tid sommeren 2026. Hendelsen utløste en omfattende diskusjon om grensekontroll, humanitære forhold og om migrasjon var blitt organisert eller brukt som politisk pressmiddel.
Utrop har også omtalt barn og andre sårbare migranter som ble stående i en vanskelig situasjon etter masseankomsten. Dermed viser Ceuta hvordan en hendelse som myndigheter vurderer gjennom et sikkerhets- og grenseperspektiv, samtidig kan inneholde individuelle beskyttelsesbehov.
Vil styrke Frontex og returarbeidet
Det nye beredskapsrammeverket er bare én del av Kommisjonens varslede migrasjonspolitikk. Von der Leyen sier også at Frontex skal styrkes, blant annet for å få fart på returer av personer som ikke får rett til å bli i Europa.
EU vil dessuten forbedre systemene for tidlig varsling og samarbeide tettere med tredjeland for å oppdage og forutse større migrasjonsbevegelser.
Samtidig varsler Kommisjonen tiltak på den andre siden av migrasjonspolitikken. En ny «Mediterranean Youth Skills and Jobs Initiative» skal satse på blant annet arbeid, kompetanse, opplæring og lærlingeplasser, mens nye Gateway Offices i partnerland skal legge til rette for lovlig arbeidsmigrasjon til Europa.
