Foto: Maiken Bjørkli
- Et gammelt håndverk står i fare for å bli glemt – Maiken lærte det av moren - 23.09.2026
- Norsk folkemusikk møtte palestinske toner i Drammen - 23.09.2026
- Forside av utgave 37-2026 - 23.09.2026
På et bord på Nasjonalbiblioteket blir ståltråd bøyd og tvinnet til eggeglass og knagger. Senere kommer hestetagl fram. Hårene festes til et lite treskaft og blir til en matkost.
Bak verkstedene står Maiken Bjørkli. Hun kommer opprinnelig fra Drangedal i Telemark, et område der mange fra romanifolket har hatt tilhold. Mye av kunnskapen om romanitradisjonene har hun fått fra sin egen mor.
Lørdag holdt Bjørkli to verksteder under Nasjonalbibliotekets håndverksfestival i Oslo. Arrangementene ble laget i samarbeid med Taternes Landsforening.
Håndverket ga mat og husly
Trådsløyd har lange røtter i romanikulturen. Reisende laget blant annet visper, knagger, eggeglass og lysestaker av ståltråd og andre materialer som var enkle å få tak i.
Gjenstandene hadde en praktisk funksjon, men håndverket kunne også være et levebrød. De reisende kunne selge det de laget underveis eller bytte gjenstandene mot mat og husly på gårder rundt omkring i landet.
Det passet godt til et liv på reise. Materialene var tilgjengelige, og håndverkeren kunne lage nyttige ting uten et stort verksted eller mye utstyr.
Metalltrådsløyd og strengarbeid lenge har vært tett knyttet til romanikulturen, men denne kunnskapen står nå i fare for å bli glemt.
– Handverk er kultur, og det å laga ting er kunnskap som ofte går i arv, skriver Nasjonalbiblioteket om festivalen.
Fra mor til datter
Bjørklis egen historie viser hvordan slik kunnskap kan leve videre. Hun er en erfaren kursholder og driver Bjørkligarden ved Nordkjosbotn i Troms. Nasjonalbiblioteket forteller at hun har lært mye om romanitradisjonene fra moren sin.
På verkstedet viste hun deltakerne hvordan de kunne bøye og tvinne ståltråd. Målet var ikke bare å se på gamle gjenstander, men å bruke hendene og lære hvordan de faktisk blir laget.
Det samme gjaldt matkosten av hestetagl. Slike koster har vært vanlige på kjøkken og i bakstehus. Dyrehårene tåler varme, og kosten kan blant annet brukes når man baker på takke.
Når tradisjonen flytter inn på Nasjonalbiblioteket
Årets håndverksfestival hadde kjøkkenet som tema. Publikum kunne blant annet lære å lage trevisper, sy kjøkkenforkle og fermentere grønnsaker. Romanifolkets trådsløyd og matkost var en del av dette større bildet av norsk kjøkken- og håndverkshistorie.
Festivalen løftet fram kunnskap som har gått fra hånd til hånd gjennom generasjoner, men som står i fare for å forsvinne.
For romanifolkets håndverk ligger det derfor et viktig skille mellom å bevare gamle gjenstander og å holde selve kunnskapen levende. Et eggeglass av ståltråd kan stå på et museum i mange år. Kunnskapen om hvordan hendene skal bøye og tvinne tråden, lever bare videre dersom noen lærer den bort – og noen andre lærer å gjøre det selv.
