78,5 prosent av de testede utleiemeglerne ga direkte eller indirekte rom for diskriminerende ønsker fra utleiere, viser den femte nasjonale undersøkelsen av diskriminering i det nederlandske leiemarkedet.
Undersøkelsen kombinerte telefonsamtaler med tester der fiktive boligsøkere svarte på annonser. Den siste delen viser at søkere med marokkanskklingende navn sjeldnere fikk invitasjon til visning enn søkere med nederlandske navn.
Ringte 200 utleiemeglere
Skuespillere ringte 200 utleiemeglere og presenterte seg som boligeiere. De spurte om det var mulig å unngå å leie ut til utlendinger, blant annet marokkanere, tyrkere og polakker.
48,5 prosent gikk direkte med på forespørselen, mens 5,5 prosent foreslo andre utvelgelseskriterier som indirekte kunne stenge bestemte grupper ute. 24,5 prosent svarte at det endelige valget lå hos utleieren. Forskerne regnet disse tre svarkategoriene som å gi rom for diskriminering, mens 20 prosent holdt fast ved avslaget.
Visste at diskriminering ikke er tillatt
I 64 prosent av samtalene påpekte meglerne at det ikke er tillatt å velge bort søkere på grunn av innvandrerbakgrunn.
Telefontesten undersøkte meglernes svar på vilje til diskriminering, ikke utfallet av faktiske leieforhold.
– Bevisstheten om at diskriminering ikke er tillatt, fører likevel ikke alltid til at forespørselen blir avvist, sier forskerne.
Navn påvirket muligheten til å komme på visning
I annonsetestene sammenlignet forskerne svarene til fiktive boligsøkere med ellers tilnærmet like profiler. Søkerne med marokkanskklingende navn kom dårligere ut, både blant menn og kvinner.
Testene gjelder den første delen av utleieprosessen. Undersøkelsen omfatter ikke diskriminering under eller etter visning, eller ved kjøp av bolig.
Andelen meglere som åpnet for diskriminering, var 77,5 prosent i forrige undersøkelse. Myndighetene beskriver dermed resultatet på 78,5 prosent som omtrent uendret, men viser til en nedgang fra 84 prosent i 2020.
Verwey-Jonker-instituttet skal gjennomføre undersøkelsen også de neste to årene. Myndighetene varsler dessuten en kampanje om rettferdig utvelgelse av leietakere og viser til at kommunene kan reagere mot diskriminering, blant annet med bøter.
