Foto: Pontus Höök
Statsminister Jonas Gahr Støre møtte Irans president Masoud Pezeshkian under FNs høynivåuke i New York 23. september.
På dagsordenen sto den spente situasjonen i Midtøsten, skipsfarten gjennom Hormuzstredet og menneskerettighetene i Iran. Støre kritiserte også iranske angrep mot sivil skipsfart og andre land i regionen.
Men Statsministerens kontor opplyser ikke hvilke konkrete menneskerettighetssaker Støre tok opp med presidenten.
Sa han var «dypt bekymret»
I regjeringens omtale av møtet heter det at Støre uttrykte «dyp bekymring» for menneskerettighetsbrudd i Iran.
Det kommer ikke fram om samtalen handlet om bestemte politiske fanger, henrettelser, journalister, kvinners rettigheter eller situasjonen for etniske og religiøse minoriteter. Referatet sier heller ikke hva Pezeshkian svarte på kritikken.
– Jeg var tydelig på våre synspunkter om regional sikkerhet, folkerett, menneskerettigheter og havretten», sier Støre.
Statsministeren understreket samtidig at Norge ønsker direkte kontakt med Iran, også når landene er sterkt uenige.
Kritiserte Iran for angrep på skipsfarten
En større del av det offentlige referatet handler om sikkerhetssituasjonen rundt Hormuzstredet.
Støre sa at konflikten i området rammer langt utenfor Midtøsten, og at den må løses gjennom diplomati framfor vold og press. Han rettet samtidig direkte kritikk mot Iran.
Ifølge Støre er iranske angrep mot sivil skipsfart og andre land i regionen «uakseptable» og bidrar til mer ustabilitet.
Det er dermed tydeligere hva Norge tok opp om regional sikkerhet enn hva som konkret ble sagt om menneskerettighetssituasjonen inne i Iran.
Rundt 140 Iran-saker står på vent i Norge
Møtet kommer samtidig som norske myndigheter vurderer hva som skal skje med rundt 140 saker som kan innebære retur til Iran.
Utlendingsnemnda har satt disse sakene på vent fordi den mener situasjonen i Iran fortsatt er så usikker at den mangler et godt nok grunnlag for å vurdere retur.
UNE har også midlertidig suspendert utreiseplikten for personer med endelige vedtak som innebærer retur til Iran. Nemnda skal innen 25. september ta stilling til om stansen skal forlenges eller oppheves.
Utrop skrev tidligere denne uken at de rundt 140 sakene fortsatt står på vent mens UNE vurderer situasjonen på nytt.
Det offentlige referatet fra møtet mellom Støre og Pezeshkian sier ikke om disse sakene eller situasjonen for iranere med tilknytning til Norge ble diskutert.
Mange iranske asylsaker handler om politisk aktivitet
UNE opplyser at mange iranere som søker beskyttelse i Norge, viser til politisk aktivitet mot iranske myndigheter. En stor del av disse sakene gjelder kurdere som har vært aktive for kurdiske partier eller deltatt i demonstrasjoner.
En annen gruppe viser til konvertering fra islam til kristendommen. UNE skriver at medlemmer og ledere av ikke-godkjente hjemmekirker kan være særlig utsatt for reaksjoner fra myndighetene.
Nemnda viser også til at iranske sikkerhetsstyrker slo hardt ned på de omfattende protestene som startet sent i 2025. Anslagene over drepte og arresterte varierer, og begrensninger på internett og mobilkommunikasjon har gjort det vanskeligere å få sikker informasjon.
Ingen opplysninger om konkrete løfter
Regjeringens pressemelding inneholder heller ingen opplysninger om at Norge fikk konkrete løfter fra Pezeshkian om menneskerettigheter.
