Kvinner og menn får samme introduksjonsprogram – forsker mener det kan være problemet

Kvinner kommer sjeldnere enn menn videre til jobb eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Nå mener en forsker at noe av forklaringen kan ligge i selve måten programmet er bygget opp på.

Introduksjonsprogrammet for flyktninger bygger på et tydelig prinsipp: Kvinner og menn skal møte de samme kravene, få den samme støtten og delta i det samme systemet.

Men forsker Shahnaz Shefa Amin ved Universitetet i Bergen mener lik behandling ikke nødvendigvis gir like muligheter. Gjennom doktorgradsarbeidet sitt har hun intervjuet flyktninger om hvordan de opplever møtet med programmet og det norske samfunnet.

– Mine klare anbefalinger basert på forskningen min er at introduksjonsprogrammet ikke lenger kan være kjønnsnøytralt, sier Amin.

Kvinner kan møte press fra flere kanter

Ifølge Amin kan kvinnelige flyktninger oppleve et krysspress mellom kravene i introduksjonsprogrammet og forventninger hjemme.

For noen innebærer deltakelsen at de går inn i en rolle de ikke har hatt tidligere, samtidig som de fortsatt forventes å ta et stort ansvar for barn, hjem og familie. Enkelte av kvinnene hun har snakket med, sier at de ikke ville deltatt i programmet dersom det ikke var obligatorisk.

Hun peker samtidig på at også menn kan møte store endringer. Noen mister rollen som familiens viktigste forsørger eller beslutningstaker etter at familien kommer til Norge. Det kan påvirke både forholdet hjemme og hvordan de møter kravene i det nye samfunnet.

Amin mener slike erfaringer i liten grad blir fanget opp når myndighetene først og fremst måler fravær og hvor mange som går videre til arbeid eller utdanning.

Store forskjeller mellom kvinner og menn

Tallene viser at kjønnsforskjellen fortsatt er betydelig.

Utrop omtalte i juni tall fra IMDi som viste at 53 prosent av mennene som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2025, gikk direkte videre til arbeid eller utdanning. Blant kvinnene var andelen 38 prosent.

I en annen gjennomgang av de samme resultatene skrev Utrop at forskjellen mellom kjønnene er en av de tydeligste utfordringene i programmet.

Tidligere forskning har pekt på flere mulige forklaringer. Kvinner har blant annet oftere lavere utdanningsnivå, deltar mindre i arbeidsrettede tiltak og bruker i gjennomsnitt lengre tid på å komme inn i arbeid eller utdanning.

Amins forskning retter i større grad oppmerksomheten mot hva som skjer i hverdagen mens kvinnene deltar i programmet.

Vil ikke senke kravene

Forskerens forslag handler ikke om å stille lavere krav til kvinnelige deltakere.

Hun mener i stedet at kommunene må bli bedre til å tilpasse innholdet til den enkeltes livssituasjon. Målet bør være bedre treffsikkerhet, ikke svakere forventninger.

Dagens ordning skal allerede være individuelt tilpasset. Kommunene skal kartlegge deltakernes kompetanse, sette et individuelt sluttmål og lage en integreringsplan sammen med den enkelte. Programmet skal blant annet inneholde norskopplæring og tiltak rettet mot arbeid eller utdanning.

Deltakere med barn under 18 år skal også få foreldreveiledning som en del av programmet.

Likevel mener Amin at kjønn må få større betydning når tilbudet utformes i praksis.

Lik behandling er ikke alltid likt resultat

Introduksjonsprogrammet skal hjelpe nyankomne flyktninger inn i arbeids- og samfunnslivet og gjøre dem mer økonomisk selvstendige. Kommunene har ansvar for å gjennomføre programmet.

Amins forskning utfordrer samtidig tanken om at de samme kravene automatisk gir de samme mulighetene.

Hun mener flyktninger er en svært sammensatt gruppe, og at forskjeller i familieansvar, tidligere roller og forventninger kan påvirke hvem som lykkes i programmet.

Dermed handler kjønnsforskjellen ikke bare om hva som skjer etter at deltakerne er ferdige. Ifølge Amin må myndighetene også se nærmere på erfaringene deres mens programmet pågår.