Meseret har bodd 28 år i Norge. Nå frykter hun å bli sendt til et land der hun ikke kjenner noen

EU har vedtatt nye regler som åpner for returhuber i tredjeland. Norge forbereder regelendringer som kan gjøre det mulig å delta i slike ordninger. Meseret har bodd i Norge i 28 år og frykter konsekvensene.

– Da jeg hørte dette, ble jeg veldig redd.

Meseret Tulu Geber har bodd i Norge i 28 år. Hun lever i dag som såkalt papirløs, uten oppholdstillatelse i Norge.

Nå vurderer Norge løsninger der personer med vedtak om å forlate landet kan sendes til returhuber eller retursentre i tredjeland.

Se også: EU har vedtatt retursentre utenfor Europa – dette kan også få følger for Norge.

Det betyr at de kan bli sendt til et annet land enn Norge og hjemlandet. Der kan de bli boende eller vente på videre retur.

Hvordan livet i et slikt retursenter vil bli, er foreløpig ikke avklart. Det vil blant annet avhenge av avtalene som inngås med landene som skal ta imot dem.

For den enkelte kan det bety å måtte etablere seg i et nytt land uten å vite om oppholdet blir midlertidig eller langvarig.

– Det jeg er mest redd for, er å bli tvangssendt til et land jeg ikke kjenner, etter 28 år i Norge.

– Det vanskeligste er usikkerheten

Meseret forteller at hun ikke har et fast sted å bo.

– Noen ganger har jeg ikke nok mat, og vinteren er spesielt vanskelig.

Hun forteller at hun gjennom årene har fått hjelp av mennesker hun har blitt kjent med i Norge, og at hun har lært norsk gjennom kontakten med dem.

– Jeg føler meg integrert i det norske samfunnet.

Hun sier at det å leve uten å vite hva som skal skje, er det vanskeligste.

– Det vanskeligste er usikkerheten. Jeg sover dårlig og er redd for politiet og for å bli tvangsreturnert.

Tanken på å bli sendt til et annet land enn Norge eller hjemlandet skaper en ny usikkerhet, forteller hun.

– Jeg kjenner ingen der. Jeg kan ikke språket og vet ikke hvordan jeg skulle klare meg. Jeg ville også mistet kontakten med menneskene som har hjulpet meg i Norge.

– Bak hvert avslag finnes et menneske med et liv, håp og frykt. Jeg ønsker bare å bli behandlet med verdighet og respekt.

Frykter for lengeværende

Meseret sitter i styret i Mennesker i Limbo, en organisasjon for lengeværende papirløse.

Trude Hellesø i Mennesker i Limbo er særlig bekymret for hva returhuber kan bety for mennesker som har levd lenge i Norge uten oppholdstillatelse.

– For lengeværende asylsøkere i Norge, som av ulike grunner ikke kan returnere tilbake til det landet de kommer fra, vil det å bli sendt til mottak i «trygge» tredjeland være en stor belastning i en allerede utrygg og uverdig tilværelse.

Hun peker også på rettssikkerheten.

–  Å sende asylsøkere til land som ikke er hjemlandet er risikofylt og kan føre til brudd på menneskerettighetene, sier Hellesø.

Norge forbereder regelendringer

EUs ministerråd ga 1. oktober endelig grønt lys til en ny returforordning. Den åpner blant annet for at land kan opprette returhuber i land utenfor EU for personer som har fått vedtak om å forlate landet.

Regelverket er en del av Schengen-samarbeidet og er derfor også relevant for Norge.

Norge leder samtidig et nordisk arbeid med å undersøke muligheten for retursentre og andre ordninger i tredjeland. Regjeringen har satt i gang arbeid med å endre norsk regelverk slik at Norge skal kunne delta i slike ordninger.

I et skriftlig svar til Erlend Wiborg (FrP) 15. september skriver justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) at det foreløpig ikke er bestemt hvordan en nordisk modell skal se ut eller hvilke tredjeland som kan være aktuelle.

– Avslag må få konsekvenser

Wiborg har lenge tatt til orde for både asylmottak og retursentre i tredjeland.

– Det er noe vi har vært for i flere tiår. Vi har stått ganske alene om det i Norge, men nå ser vi at EU i stor grad har snudd og er enig med oss. Når EU snur, så snur gjerne Høyre og Arbeiderpartiet også, og nå er de også på vei. Det synes jeg er veldig bra, sier Wiborg til Utrop.

Han mener returhuber blant annet kan brukes for personer som har fått avslag, men som ikke blir returnert til hjemlandet.

– Det er noen mennesker man ikke kan returnere, enten fordi de settes i livsfare hvis de returneres til hjemlandet sitt, eller fordi vi ikke har en returavtale og personen nekter å dra frivillig.

– Da vil dette løse at de likevel mister retten til å være i Norge.

Han mener ordningen også kan få færre asylsøkere til å komme til Norge.

– Det tror vi vil gjøre Norge mindre attraktivt for personer som kanskje åpenbart ikke har behov for beskyttelse, slik at de da velger å ikke komme og søke.

– Har rett til å bli behandlet skikkelig

Wiborg mener Norge må forsikre seg om at menneskerettighetene blir ivaretatt i land Norge eventuelt inngår avtaler med.

– Alle mennesker har rett og krav på å bli behandlet skikkelig og anstendig. Vi må forsikre oss om at de landene vi inngår disse avtalene med, kan sørge for at personer behandles skikkelig og i tråd med menneskerettighetene.

– Vi har snakket med Meseret, som har levd lenge i Norge uten oppholdstillatelse. Hun er redd for å bli sendt til et land hvor hun ikke kjenner noen, ikke kan språket og ikke har noe nettverk. Hva tenker du om de menneskelige konsekvensene?

– Absolutt, men hvis du kommer til Norge og for eksempel søker om asyl, og det viser seg at du ikke har behov for beskyttelse, da får du avslag på søknaden, og da har du ikke rett til å være her. Sånn mener jeg det må være, sier han.

– Noen med avslag er ikke enige i myndighetenes vurdering og mener selv at det er utrygt å returnere?

– Man har vurdert om personen har behov for beskyttelse, og så har man kommet fram til at man ikke har det. Man har flere ankemuligheter, men hvis du likevel ikke når gjennom, må jeg forholde meg til at norske myndigheter etter en grundig vurdering mener at du ikke har behov for beskyttelse, sier Wiborg.

– Kan ikke outsource menneskerettighetene