Foto: Teologisk fakultet, UiO.
Kurset «Å være religiøs leder i det norske samfunnet» skal gi religiøse ledere bedre kjennskap til norske lover, verdier og samfunnsforhold. Tilbudet har særlig vært rettet mot ledere med utenlandsk bakgrunn, men nettopp denne formuleringen har skapt problemer.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 viser Barne- og familiedepartementet til en evaluering fra forskningsstiftelsen Fafo. Den peker på at enkelte religiøse ledere ikke har oppfattet seg selv som en del av målgruppen.
Dermed har ordvalget fått en utilsiktet virkning. Et kurs som skal bidra til forståelse og deltakelse i det norske samfunnet, kan samtidig ha gitt inntrykk for at tilbudet bare gjelder noen bestemte grupper.
Vil fjerne «utenlandsk bakgrunn»
Regjeringen vil nå fjerne formuleringen «utenlandsk bakgrunn» fra beskrivelsen av hvem kurset er ment for. Målet er å gjøre det tydeligere at opplæringen ikke bare retter seg mot religiøse ledere som har innvandret til Norge.
Endringen kommer etter at Fafo har vurdert kurstilbudet og hvordan det fungerer. Departementet legger evalueringen til grunn for forslaget om å justere målgruppen.
– Når et kurs skal gi religiøse ledere kunnskap om det norske samfunnet, blir det viktig hvem som faktisk oppfatter seg som invitert.
Flere skal få plass på kurset
Regjeringen foreslår også å utvide kapasiteten. I dag kan inntil 20 personer delta på hvert av de tre emnene som inngår i kurstilbudet. Nå vil departementet øke grensen til 25.
Det betyr fem ekstra plasser per emne, eller inntil 15 flere emneplasser dersom alle tre fylles opp. Det er ikke nødvendigvis snakk om 15 nye personer, siden samme deltaker kan følge flere emner.
Utvidelsen skal gi flere religiøse ledere mulighet til å ta del i opplæringen. Samtidig vil den nye beskrivelsen av målgruppen kunne gjøre tilbudet aktuelt for personer som tidligere ikke oppfattet det som relevant for dem.
