Seksualundervisningen: – Ikke alle vil lære om pride

Et firkantet bygg med brune, moderne trevegger omgitt av asfalt og en hekk i høstfarger er tilholdssted for elevene på Granstangen ungdomsskole på Furuset. Skolen har Norges høyeste andel av elever med innvandrerbakgrunn: opp mot 90 prosent.

På pensum står NRK-serien Lett å hate av Noman Mubashir, og seksualundervisning. 

Kontaktlærer på 9. trinn, Lars Olav Andersen, tror det er lurt å kombinere de to. 

Les også: Når sex er vanskelig å snakke om, blir hjelpen vanskeligere å få 

Tverrfaglig undervisning

Seksuell helse, relasjoner, følelser, kropp og kjønnsroller skal ifølge Verdens helseorganisasjon være på pensum for all ungdom. Undervisningen skal baseres på vitenskap og bør tilpasses elevenes kunnskapsbehov og kulturbakgrunn. 

Lærerne bør oppmuntre til kritisk tenkning og seksuell trygghet, men også kommunisere en positiv tilnærming til seksualitet, og respekt for andres seksuelle liv. 

– Det er nettopp derfor «Lett å hate» er så bra. Den handler om en norskpakistaner som er homofil og muslim. Elevene lærer om hvordan minoriteter kan oppleve å få hat mot seg, og vi reflekterer rundt det, sier Andersen, som er KRLE, matte og naturfag-lærer.

Serien viser læreren i KRLE-timen, før han tar for seg seksualundervisningen i naturfagtimene. 

– Jeg er litt heldig med at jeg har flere fag, så elevene kan lære å forstå temaene mer i en helhet. Seksualitet påvirker ikke bare dem her og nå, men også samfunnet vårt.

– Du driver rett og slett med tverrfaglig undervisning i seksuell helse. 

– Ja, altså, nå ligger jo de temaene på niendetrinn, så det er sikkert noen som har tenkt på det før meg, sier Andersen ydmykt.

Seksualundervisning i et mangfoldig klasserom

Undervisningen på Granstangen er ifølge Andersen den samme som på alle andre skoler i Norge. Alle må ta del i undervisningen, uavhengig av religion og bakgrunn.

– Ungdom er ungdom. Om noe, blir det kanskje noe ekstra fokus på religion og seksualitet. Bare for å skape en forståelse for hva andre tror og mener.

Klassene hans består gjerne av muslimer, kristne, ateister og elever med andre verdensbilder.

– Det er viktig for meg at jeg også skal være så åpen som mulig. Elevene kommer ofte med en formening om dette med seksualitet, gjerne påvirket av samfunnet rundt dem, også er det min jobb å utfordre disse tankene litt. Det er et viktig samfunnsansvar som vi i skolen har fått.

Hverken Andersen eller kollegaen hans som også tar seg av seksualundervisningen har opplevd noe motstand fra elevenes foreldre om undervisningsopplegget.

– Det er ingen som skal bli satt i situasjoner de synes er ukomfortable, forsikrer Andersen.

Derimot er det heller elevene som kan by på protester når temaer som pride og homofili tas opp. Andersens kollega har opplevd at noen elever reagerer sterkt, men kommer seg over det når de forstår at det i all hovedsak handler om læring og refleksjon. 

Tabu for noen

På katereret ligger en pappboks med påskirften «Hva lurer du på?» Der kan elevene skrive spørsmålene sine anonymt, så de slipper å bli ertet eller dømt av klassekameratene sine.

– Hva skjer i klassene hvis man begynner å snakke om noe som er tabu for noen?

– Det blir jo fort litt oppsperrede øynene og knising. «Hva var det han sa nå?», imiterer Andersen.

For å unngå dette i størst mulig grad, har lærerne på Granstangen laget et forberedende opplegg for å lære elevene å håndtere egne reaksjoner.

– Det naturlig at man reagerer. Men vi har brukt litt tid nå på å snakke om hvordan vi har ansvar for egen reaksjon. Hvis det kommer noe på skjermen eller i boka som man synes for eksempel er kleint eller overraskende, så er det lov å reagere, men etter det må man klare å hente seg inn igjen og ta hensyn til andre. 

Seksualundervisningen for niende trinn begynner på starten av det kommende året.

Kleint, men viktig

Isha (14), Nimo (15) og venninnen deres (14) går på niende trinn på Granstangen. De har mange tanker om seksualundervisningen som venter dem og om hvordan den bør være. 

– Jeg mener at det er bra at vi skal ha seksualundervisning på skolen. Selvfølgelig er det kleint å lære om sånne greier, men det er bra fordi det er ungdomstiden. Det er veldig mange folk som kanskje har tanker om å gjøre det, eller har begynt å gjøre det, sier Isha, som er ikledd en grå stikket t-skjorte en mørkebrun hijab.

– Det er også mange ungdommer som gjør det i veldig ung alder. Tenk om man ikke vet hvordan man skal gjøre det, sier venninnen, som ønsker å være anonym i saken.

Jentene har innvandrerbakgrunn, men er født i Norge. De er alle tre muslimer.

De forventer å lære om sex, sykdommer og beskyttelse, og vet at det kommer en representant fra sex og samfunn for å snakke om ting. 

Det de kan fra før, lærte jentene på barneskolen, men det var ikke på langt nær nok, påpeker Nimo, som har på seg en svart abaya.

– Vi lærte litt om sykdommer og farer som kanskje om du ikke bruker beskyttelse. For eksempel om du ikke bruker kondom så kan du bli gravid.

Jentene er kjent med nettsiden ung.no, der man kan stille anonyme spørsmål, og lister opp helsestasjonen på Alna og Politiet som mulige steder man kan søke hjelp, om det skulle være noe. 

Av de tre jentene, er det kun Isha som har snakket med foreldrene sine om sex.

Uavhengig av tro

– Fordi dere går på en skole med høy andel av folk med innvandrerbakgrunn, med folk fra mange forskjellige kulturer og religioner – tror dere at seksualundervisningen burde være annerledes her enn på skoler der de fleste er etnisk norske? 

– Egentlig ikke. Jeg føler at hvor man kommer fra, eller hvem man er, ikke burde påvirke undervisningen. Alle burde lære likt. Og vi møter jo sikkert folk videre i livet som har også lært om det, og da er det fint at vi begge to vet det samme, sier Isha. 

– Er det noen ting man ikke burde lære hvis man har en spesiell religion eller bakgrunn?

– Nei. Men man kan lære at det noen ganger blir påvirket av religion, sier Nimo.

Venninnen hennes mener alle bør lære alt, uavhengig av om de ønsker å tro på det eller ikke. 

– Sånn som big bang. Jeg tror på gud, men jeg har ikke imot å lære om big bang likevel, for jeg kommer ikke til å tro på det om jeg lærer det eller ikke.

Vil ikke lære om pride

På samme måte som lærerne, har jentene opplevd at noen av klassekameratene ikke vil lære om pride og homofili. 

– Mange folk vil ikke lære om pride, men det er bare pride. Pride er ikke bare om hvem du liker, det er også om å ytre seg og om mangfold. Det er ikke bare om homofili og trans eller queer, sier venninnen til Isha og Nimo.  

– Er det noe ekstra man bør lære om hvis man kommer fra en annen kultur eller en annen religion? 

– Kanskje litt mer om kjønn. At man skal få lov til å være hvem man vil og like hvem man vil. Og at man ikke er rar for det, sier Isha.

– Ja, hvis man spør om det selv, sier Nimo.

FAKTA. Elevene har disse læringsmålene gjennom perioden med seksualundervisning:

• Jeg kan beskrive hvordan kjønnsorganene er bygd opp, og hvilken funksjon de ulike delene har.
• Jeg kan snakke om og reflektere over sexpress, grensesetting og overgrep.
• Jeg kan fortelle om kjønnssykdommer og hvordan du beskytter deg mot dem.
• Jeg kan fortelle om, drøfte og reflektere over graviditet og abort.
• Jeg kan diskutere hvorfor det er viktig at ungdom kjenner sin egen kropp og sine egne grenser.

Læreplanmålet er å kunne drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse.