Eleven spurte om kyssing kunne gjøre henne gravid – nå etterlyser forsker bedre seksualundervisning for nyankomne

En anonym lapp ga læreren innblikk i hva en elev lurte på. Nå peker en ny studie på hva som skal til for at nyankomne ungdommer får seksualundervisning de forstår.

«Kan man bli gravid av å kysse?» Spørsmålet kom fra en elev i en kombinasjonsklasse, ifølge en lærer som er intervjuet i en ny studie. Slike klasser gir nyankomne og relativt nyankomne ungdommer språk- og grunnskoleopplæring som forberedelse til videregående skole.

Spørsmålet ble levert anonymt og viser hvordan undervisningen kan avdekke grunnleggende kunnskapsbehov. Samtidig handler elevenes spørsmål om langt mer enn kropp og graviditet: De spør også om forelskelse, følelser og hvordan de kan forstå seg selv og andre.

Daniela Feistritzer, gjesteforsker ved Universitetet i Sørøst-Norge og lektor i videregående opplæring, har undersøkt hvordan lærere ved én skole arbeider med seksualundervisning i kombinasjonsklasser. Den fagfellevurderte studien ble publisert i Psykologi i kommunen forrige uke.

Lærerne må lage egne forklaringer

Feistritzer mener eksisterende undervisningsressurser gir begrenset konkret veiledning om hvordan lærerne kan tilpasse undervisningen til denne elevgruppen. Elevene har ulike norskkunnskaper, skoleerfaringer og forståelser av kjønn og seksualitet.

– Mangelen på konkret veiledning kan gjøre det vanskeligere for lærerne å sikre at alle elevene forstår innholdet og kan delta aktivt. Lærerne kan dermed måtte utvikle egne forklaringer og oppgaver uten tilstrekkelig støtte fra eksisterende ressurser, sier Feistritzer til Utrop.

Les også: Når sex er vanskelig å snakke om, blir hjelpen vanskeligere å få

Hun viser blant annet til Utdanningsdirektoratets støtte til undervisning om kjønn og seksualitet og ressursguiden fra Sex og samfunn. Etter hennes vurdering trenger lærerne mer hjelp til å forklare fagbegreper, bygge opp undervisningen gradvis og håndtere elevenes spørsmål og reaksjoner.

Helsedirektoratets flerspråklige nettsted Zanzu kan være et supplement, men dekker heller ikke behovet alene, påpeker hun. Elevenes leseferdigheter, digitale kompetanse og tilgang til språklig støtte kan begrense hvor mye de får ut av ressursen.

Bilder og filmer må følges opp

Under en forestilling om seksualitet fortalte elever at de ikke forsto alt som ble sagt. Studien illustrerer dermed behovet for språkstøtte også når elevene deltar i aktiviteter sammen med ordinære klasser.

Feistritzer trekker fram korte filmer, illustrasjoner og visuelle forklaringer som nyttige læringsressurser. I studien brukte lærerne blant annet Newton-serien Pubertet og tegneserievideoen «Te og samtykke», fulgt av samtaler om innholdet. Begge læringsressurser er visuelle og kan bidra til å gjøre temaene lettere å forstå.

Elevene arbeidet også med avkrysningsoppgaver og kroppskart, der de kunne bruke oversettelsesprogrammer. Slike oppgaver kan gi læreren bedre innsikt i hva elevene faktisk har forstått, forklarer forskeren.

Hun understreker samtidig at elevene fikk med seg noe av innholdet i forestillingen, selv om de ikke forsto alt. Deltakelsen sammen med elever fra ordinære klasser ble vurdert som positiv fordi den kunne styrke opplevelsen av å høre til i skolemiljøet.

– Målet er å gjøre det mulig for elever med ulike forutsetninger å forstå, delta og tilegne seg kunnskap om seksualitet, helse, grenser og rettigheter uten at det faglige innholdet reduseres, sier Feistritzer. Hun etterlyser ressurser som kombinerer faglig kvalitet med språk elevene kan forstå.

Anonyme lapper åpner for vanskelige spørsmål

I undervisningen fikk elevene skrive spørsmål på papirlapper som læreren samlet inn og tok opp i neste time. Arbeidsmåten ga rom for spørsmål som kunne være vanskelige å stille foran medelevene.

– Muligheten til å spørre anonymt gjør det lettere for elevene å stille spørsmål uten å eksponere seg overfor resten av gruppen, sier Feistritzer. Spørsmålene gir samtidig læreren innsikt i elevenes ulike forkunnskaper og et utgangspunkt for videre undervisning.

Spørsmålet om kyssing og graviditet illustrerer betydningen av grunnleggende kunnskap om seksualitet, mener hun. Denne kunnskapen har betydning for elevenes selvforståelse, psykiske helse og samspill med andre.

– Lærerne bør møte slike spørsmål på en utforskende, åpen og respektfull måte og bidra til et trygt læringsmiljø der elevene kan spørre uten frykt for å bli latterliggjort, sier Feistritzer. Tryggheten må dermed være en del av selve undervisningen.

Følelser og sjalusi påvirket læringen

Bakgrunnen for skolens arbeid var blant annet at lærerne observerte mye drama og sjalusi blant nyankomne elever med begrenset skolebakgrunn. Noen var også uvant med å sitte sammen med elever av motsatt kjønn i et klasserom der alle skulle være likeverdige.

Dette sto i veien for læringen, forteller Feistritzer. Skolen innførte derfor seksualundervisning med utgangspunkt i læreplanens overordnede del.

Undervisningen omfattet både kroppslige forandringer og temaer som følelser, forelskelse, grenser og samtykke. Studien beskriver hvordan lærerne måtte kombinere faglige forklaringer med arbeid for å skape trygghet og håndtere ulike reaksjoner.

– Reaksjoner er ikke nødvendigvis forstyrrelser, men kan være en del av læringsprosessen, sier Feistritzer. Samtidig understreker hun at lærerne må skille mellom ubehag, faglig uenighet og situasjoner der elever opplever krenkelse eller manglende trygghet.

Vil ha et tydeligere ansvar fra myndighetene

På bakgrunn av studiens funn mener Daniela Feistritzer at både skolene og utdanningsmyndighetene må arbeide mer systematisk med seksualundervisningen. Hun etterlyser bedre samarbeid mellom lærerne om hvordan undervisningen bygges opp, hvordan elevene får språkstøtte, og hvordan ulike fag og arbeidsformer kan brukes sammen.

Målet er at elevene skal kunne forstå fagstoffet og delta i undervisningen, uavhengig av språklige forutsetninger og bakgrunn. Feistritzer mener utdanningsmyndighetene må støtte dette arbeidet med nasjonalt tilpassede undervisningsressurser, konkret veiledning og faglig utvikling for lærerne.

Må kunne håndtere elevenes reaksjoner

Feistritzer understreker at lærerne trenger mer enn kunnskap om seksualitet og kjønn. De må også kunne håndtere reaksjoner som oppstår når undervisningen berører elevenes erfaringer, verdier og identiteter.

– Lærerne trenger ikke bare kunnskap om seksualitet og kjønn, men også kompetanse til å håndtere reaksjoner som oppstår når fagstoffet berører elevenes erfaringer, verdier og identiteter.

Hun etterlyser blant annet kompetanse i å forstå mangfold og undersøke normer som påvirker undervisningen. Hun trekker også fram pedagogiske tilnærminger som hjelper lærerne med å møte ubehag, vise omsorg og bygge trygge relasjoner til elevene.

Etter Feistritzers syn må utdanningsmyndighetene ta et tydelig ansvar for å gi skolene denne støtten. Seksualundervisningen skal både gi elevene faglig kunnskap og ivareta trygghet og inkludering.

Etterlyser videreutdanning og bedre ressurser

Feistritzer mener skolene bør prioritere språklig tilrettelegging, gradvis oppbygging av fagstoffet og trygge læringsmiljøer. Lærerne trenger også veiledning i hvordan de kan møte reaksjoner når undervisningen berører elevenes erfaringer og verdier.

Hun etterlyser videreutdanning innen kritisk mangfoldspedagogikk, ubehagets og kjærlighetens pedagogikk og relasjonell pedagogikk. Tilnærmingene handler blant annet om å undersøke egne forestillinger om elevenes bakgrunn, håndtere ubehag som kan oppstå i læringen, møte elevene med anerkjennelse og bygge tillit.

– Videre er det behov for utvikling av nasjonalt tilpassede undervisningsressurser og konkret didaktisk veiledning for seksualundervisning i språklig og faglig sammensatte elevgrupper, sier Feistritzer. Det innebærer hjelp både til hva lærerne skal undervise i, og hvordan de kan gjøre innholdet forståelig.

Studien bygger på to intervjuer med programkoordinator og observasjoner fra en tverrfaglig undervisningsuke og en forestilling ved én videregående skole. Den gir derfor først og fremst innsikt i erfaringene ved denne skolen, og kartlegger ikke kunnskapsnivået blant nyankomne ungdommer generelt.

Forskeren etterlyser mer kunnskap fra andre kombinasjonsklasser og om hvordan elevene selv opplever undervisningen. Det trengs også mer forskning på hvilke arbeidsmåter som best hjelper dem å forstå, delta og lære.