Når sex er vanskelig å snakke om, blir hjelpen vanskeligere å få

Innvandrergrupper er mer utsatt for flere former for seksuell uhelse enn etnisk norske i Norge.

Komplikasjoner ved fødsel, lav prevensjonsbruk og den seksuelt overførbare sykdommen gonoré er blant helseutfordringene med stadig høyest forekomst blant deler av innvandrerbefolkningen i Norge.

Innvandrergrupper rapporterer om mer seksuell uhelse enn etnisk norske, og arbeidet med å utligne forskjellene har gått trått.

Men hva skyldes forskjellene?

Seksuell helse handler ikke bare om fravær av sykdom. Det handler også om kunnskap, tilgang til helsetjenester og muligheten til å kunne ta informerte valg om egen kropp og seksualitet.

– Seksualitet berører temaer som speiler samfunnets normer og verdier, og preges av betydelige kulturelle forskjeller, sier Bera Ulstein Moseng, nestleder i stiftelsen Helseutvalget, som arbeider med å utrede helsestatus, tjenestebruk og arbeidsdeltakelse blant innvandrere i Norge.

Hun påpeker at seksuell frihet og seksuelle rettigheter ofte utfordrer tradisjonelle kjønnsroller.

– Moral og kulturelle normer påvirker hvordan vi forstår og opplever oss selv, og kan begrense både om – og hvordan – vi uttrykker seksualiteten vår. Skam og internalisert stigma knyttet til seksualitet kan gi negative helsekonsekvenser og gjøre det vanskeligere å søke hjelp ved behov.

– Et samfunn preget av åpenhet, inkludering og respekt for seksuell frihet og rettigheter er derfor en grunnleggende forutsetning for god seksuell helse, sier Moseng.

Når språket blir et hinder for helse

Helseutfordringer, språkbarrierer og ulik grad av helsekompetanse påvirker folks seksuelle helse.

– Om du kanskje ikke vet hvordan en befruktning kan skje eller at du kan smittes med en seksuelt overførbar sykdom, og du har ikke et språk som gjør at du kan spørre om det, kan det skape barriere for seksuell helse, sier seniorrådgiver ved helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg.

I SSBs statistikk om innvandreres helse kommer det frem at innvandrerkvinner generelt rapporterer om noe dårligere helse enn innvandrermenn. Slike generelle helseutfordringer kan påvirke den seksuelle og reproduktive helsen.

– Når du ikke vet hvordan du skal ta deg frem i offentlig helsetjenester blir det vanskelig, sier Myrberg.

Barrierene handler dermed ikke bare om kunnskap om seksualitet og helse, men også om muligheten til å finne frem i det norske helsevesenet og få tilgang til tjenester.

FAKTA: Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av seksuell helse: Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Det er ikke kun fravær av sykdom, dysfunksjon eller funksjonsnedsettelse. Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold, herunder muligheten til å ha lystfylte og trygge seksuelle opplevelser, frie for tvang, diskriminering og vold. 

Seksuell uhelse oppstår når én eller flere av disse faktorene ikke er til stede.

Et politisk ansvar

Regjeringen la i 2025 frem en strategi for seksuell helse: «God seksuell helse – vårt felles ansvar». Strategien omhandler særlig hvordan de med dårligere forutsetninger for god seksuell helse følges opp.

Det er Helsedepartementet som har hovedansvar for å følge opp strategien.

– Regjeringen vil skape trygghet for helsa. Seksualitet berører alle sider av livet og er en kilde til livskvalitet. Samtidig påvirkes seksuell helse av sosial ulikhet i helse, av utsatthet for vold, overgrep og trakassering, og av skam og stigma. Noen grupper opplever oftere at seksuelle rettigheter ikke innfris, sier Ellen Rønning-Arnesen (Ap), statssekretær for helse- og omsorgsministeren.

Hun peker på kompetansepakken om mangfold i kjønn og seksualitet som brukes i introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen og tilbud om etterutdanning for lærerne der i blant annet seksuell helse som viktige seiere.

Likevel er det lang vei til mål.

Folkehelserapporten utformet av FHI avslører at innvandrere ofte har god helse når de først ankommer Norge, men at helsen har en tendens til å forverres med lengre botid. Fenomenet går under det vi kaller «Migrasjonsparadokset».

– Hvor er det vi trår feil?

– Dette er en av problemstillingene som hører hjemme i utvalget for innvandrehelse sitt arbeid, blant annet spørsmålet om hvorfor behov ikke alltid oppdages, forstås eller fanges opp av tjenestene, sier statssekretæren.

Hun refererer til regjeringens utvalg for innvandrerhelse, som skal foreslå tiltak som kan bidra til mindre sosial ulikhet i helse og i bruk av helsetjenester.

Ulikhetsgapet i fødselshelse

Fødselshelse er et av områdene der forskjellene mellom innvandrere og etnisk norske er tydeligst.

Folkehelseinstituttets rapport viser at innvandrerkvinner har høyere risiko for uheldige svangerskapsutfall, svangerskapsdiabetes, alvorlig svangerskapskvalme og alvorlig D-vitaminmangel når de skal bære frem barn i Norge.

I tillegg er risikoen for svangerskapsdepresjon høyere for kvinner fra Midtøsten og Sør-Asia sammenliknet med kvinner fra Vest-Europa. Noen av komplikasjonene gjør risikoen ved fødsel større og sjansen for dødfødsel høyere.

En av årsakene er kvinnelig omskjæring, særlig gjensying av kjønnsleppene, som er vanlig hos kvinner i noen land i Afrika. Praksisen er strengt ulovlig i Norge.

Innvandrerkvinner har også høyere forekomst av keisersnitt og bruk av tang og vakuum under fødsel, og har generelt større blødning enn norskfødte kvinner.

Samtidig peker jordmødre på en annen utfordring: kommunikasjonen mellom helsepersonell og fødende. De rapporterer om for lite bruk av tolk og at det tar tid og er vanskelig å legge til rette for god kommunikasjon for fødende innvandrerkvinner.

– Det er viktig at kvinner som er nye i Norge får tilpasset oppfølging under svangerskapet og, ved behov, også tilpasset støtte under fødsel. Det er viktig med tidlig og kontinuerlig svangerskapsoppfølging, kvalifisert tolk, bedre tilpasset informasjon og opplæring av helsepersonell i migrasjonshelse. Derfor er innvandrerkvinners behov omtalt og vektlagt i de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen og for fødselsomsorgen, sier Rønning-Arnesen.

På Helsenorge finnes det informasjon på flere språk for gravide, og Sanitetskvinnene tilbyr flerkulturell doula. Oslo universitetssykehus har også et pågående forskningsprosjekt for bedret svangerskapsomsorg til kvinner med migrantbakgrunn.

Mindre prevensjon

En annen tydelig forskjell mellom innvandrere og etnisk norske, finner man i prevensjonsbruken. Folkehelseinstituttets rapport viser at hormonell prevensjon ble forskrevet til og hentet ut betydelig sjeldnere av innvandrerkvinner enn tilsvarende for kvinner født i Norge i undersøkelsesåret.

– Flere innvandrerkvinner har mindre tilgang på prevensjon enn de ønsker seg. Det har vært koblet til barrierene som enkelte med innvandrerbakgrunn eller som er etnisk minoritet kan møte på, sier Myrberg i Helsedirektoratet.

Seksuell helse er et sensitivt og tabubelagt tema i mange kulturer. Det kan være skam knyttet til seksuelt overførbare sykdommer, seksuell nytelse, spesielt blant kvinner, og for eksempel sex når man er ung.

– Vi har hatt et klart perspektiv – vår del av jobben er å sørge for lett tilgjengelige tjenester, lett tilgjengelig informasjon og lett tilgjengelig prevensjon for de som ønsker og trenger det. Alle har rett til likeverdige tjenester, sier Myrberg.

– Det betyr ofte ikke helt like tjenester. Tilbudene må tilpasses for eksempel hver enkeltes livssituasjon, språk og ønsker, legger han til.

Statssekretæren forsikrer om at regjeringen er på saken.

– Regjeringen vil vurdere og pilotere målrettede tiltak for utvalgte grupper for å bedre tilgjengeligheten til prevensjon, sier Rønning-Arnesen.

Tilpassede tilbud

De fleste helsestasjoner tilpasser sine tilbud til kvinner med innvandrerbakgrunn, men mange mener det er behov for mer veiledning og oppfølging av dem som har lave norskferdigheter og lite kunnskap om kropp og helse.

Analyseselskapet Proba har laget en kartlegging av blant annet offentlige helsetjenesters tilbud til innvandrerkvinner innenfor seksuell og reproduktiv helse, og familieplanlegging.

En av forfatterne, Trude Thorbjørnsrud, forteller at mange helsestasjoner forsøker å tilpasse tilbudene til innvandrerkvinner med svake språkkunnskaper, men at de ikke har ressurser til å gjøre nødvendige tilretteleggingene.

– Vi ser at for kvinner med dårlige språkkunnskaper varierer det hvor godt tilbud de får. Noen helsestasjoner har egne tilpassede tilbud, andre har det ikke. Det er ikke alltid lett å formidle og forklare disse temaene, og det er nok ikke slik at alle som har behov for mer veiledning får det, sier Thorbjørnsrud.

Erfaringen fra et lavterskel tilbud for innvandrerkvinner ved Oslo Universitetssykehus viste at en stor andel av kvinnene hadde mange barn og store utfordringer både på grunn av begrensede norskkunnskaper, sosial isolasjon, trangboddhet og dårlig økonomi. I tillegg hadde mange av kvinnene hadde lite kunnskap om egen kropp og helse, og begrenset kunnskap om det norske helsevesenet, ifølge FHI.

– Enkelte innvandrerkvinner har lite kunnskap om kropp. Kanskje man tar utgangspunkt i at de vet ting de ikke vet, påpeker Thorbjørnsrud.

Menn som har sex med menn

Men utfordringene gjelder ikke bare kvinner. Innvandrermenn som har sex med menn er overrepresentert i statistikken over enkelte seksuelt overførbare infeksjoner (SOI).

Data fra Folkehelseinstituttet viser at dette gjelder spesielt gonoré, syfilis og HIV. 40% av gonoré-tilfellene i gruppen menn som har sex med menn var hos menn født utenfor Norge.

– Det er derfor viktig med bedre tilrettelagt smittevernrådgiving og testtilbud inn mot denne gruppa, sier Hilde Kløvstad, seksjonsleder i Folkehelseinstituttet.

En organisasjon som spesialiserer seg på dette er stiftelsen Helseutvalget, og Bera Ulstein Moseng.

– En viktig årsak er at mange kommer fra land hvor det å teste seg kan få svært ubehagelige konsekvenser. Eksempelvis blir hiv og syfilis lett assosiert med homoseksualitet og i noen nasjoner (fra landområder som Afrika, Midtøsten eller Asia) blir kvinner som har sex med kvinner og menn som har sex med menn utsatt for forfølgelse av myndighetene. Mange er derfor redde for å benytte seg av helsetjenestene.

For å bidra til å løse dette problemet har Helseutvalget blant annet finansiert et lavterksel testtilbud ved navn Sjekkpunkt. Der kan man sjekke seg for kjønnssykdommer som HIV, gonoré og syfilis gratis og anonymt.

– En del av løsningen er å tilby folk med innvandrerbakgrunn trygge klinikktjenester i regi av det sivile samfunn. Ved å tilføre våre seksuelle helsetjenester anonymitet og diskresjon senker våre sykepleiere og leger terskelen for å teste seg, sier Moseng.

Helseutvalget har også et samtale- og psykologtilbud, påpeker hun.

Og Helseutvalget når bredt ut til innvandrerbefolkningen. I løpet av 2026 vil over 6000 ha testet seg for kjønnssykdommer hos dem. Over 40 prosent vil være første- eller andre generasjons innvandrere.

I 2025 diagnostiserte Sjekkpunkt-tjenesten 20 prosent av alle hiv-tilfellene, 12 prosent av alle syfilistilfellene og 24 prosent av alle gonoré- og LGV-tilfellene blant bi- og homoseksuelle i Norge. Men Moseng advarer om kapasitetsproblemer.

– På grunn av manglende finansiering opererer vi i høsten 2026 med redusert åpningstid i Bergen og må holde stengt i desember.

Hvor kan man få hjelp med seksuell helse?

• Helsestasjon for ungdom – gratis tilbud for ungdom. Råd og hjelp om sex, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), graviditet, kjønn og seksualitet. Prevensjon er gratis.
• Skolehelsetjenesten – helsesykepleier kan svare på spørsmål om kropp, sex, grenser, prevensjon og seksuell helse.
• Fastlegen – kan teste og behandle SOI, hjelpe med prevensjon og seksuelle helseproblemer, og henvise videre.
• Studenthelsetjenesten – helsehjelp og rådgivning for studenter, blant annet om seksuell helse og SOI.
• Sex og samfunn – lavterskeltilbud for seksuell helse. Klinikken i Oslo er gratis til og med året du fyller 25 år.
• Olafiaklinikken – spesialisert tilbud i Oslo for testing, behandling og rådgivning om SOI.
• Helsestasjon for kjønn og seksualitet – tilbud i Oslo for unge som ønsker hjelp eller noen å snakke med om kjønn og seksualitet.
• Sjekkpunkt – gratis og anonym testing og samtale om seksuell helse.
• Overgrepsmottak – gratis medisinsk hjelp og rådgivning etter voldtekt eller seksuelle overgrep.
• Abort- og svangerskapshjelp – informasjon, veiledning og helsehjelp ved graviditet og abort. Du kan blant annet kontakte sykehuset direkte ved spørsmål om abort.
• Personer uten lovlig opphold har også rett til blant annet nødvendig helsehjelp som ikke kan vente og gratis smittevernhjelp for allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Nettsteder og selvhjelp

• Ung.no – anonym informasjon og spørsmål/svar med fagpersoner.
• Helsenorge.no – offentlig informasjon om seksuell helse, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), graviditet og abort.
• Zanzu.no – informasjon om seksuell og reproduktiv helse på flere språk, særlig tilrettelagt for personer med kort botid i Norge.
• Hva er innafor? – selvhjelps- og veiledningsverktøy for 13–19-åringer om sex, grenser og seksuell atferd.
• Delbart.no – informasjon om deling av nakenbilder og seksualiserte bilder.
• Jegvet.no – informasjon for barn og unge om blant annet kropp, grenser og seksualitet.
• Foreldrehverdag.no – råd og informasjon til foreldre.