Hvor vanlig er hijab blant barn i barnehagen?

Debatten om hijab blant små barn har blusset opp igjen. Utrop observerte barn utenfor barnehager i Oslo og snakket med barnehageansatte i Bergen. Vi fant få barn med hijab – men også svært ulike syn på hva det betyr når et lite barn ønsker å bruke den.

Saken er en del av Utrops serie om «norsk islam», der vi undersøker hvordan islam praktiseres og fortolkes i Norge, og hvordan islam og det norske samfunnet påvirker hverandre.

Vil sette 15-årsgrense for hijab

I et innlegg i Dag og Tid tok statsviter Almir Martin og samfunnsdebattant Malin Ali til orde for at barn først fra de er 15 år selv skal kunne bestemme om de vil bruke hijab.

At en sjuåring sier at hun ønsker hijab, betyr derfor ikke nødvendigvis at valget er selvstendig, argumenterer de. De viser til at barn fra fylte 15 år selv kan melde seg inn og ut av tros- og livssynssamfunn, og mener dette også er et naturlig skille for hijab.

Utrop fant få barn med hijab

Men hvor vanlig er hijab egentlig blant barn i barnehagealder?

Martin har også omtalt hijab blant små barn i boka Integreringen som ikke gikk seg til. Han understreker overfor Utrop at han ikke har gjennomført noen systematisk kartlegging.

– Er dette noe du har hørt fra ansatte i mange barnehager, og er det bestemte områder eller miljøer der hijab blant barnehagebarn er særlig vanlig?

– Jeg kan ikke sette noe tall på omfanget eller si at dette gjelder bestemte bydeler eller miljøer generelt, sier Martin til Utrop.

Han viser blant annet til en barnehageansatt som fortalte at enkelte små jenter tok av seg hijaben når foreldrene var ute av syne, og tok den på igjen før de ble hentet.

Martin har også selv sett jenter mellom tre og fem år med hijab i barnehagen og små jenter med hijab i barnehagegrupper på tur på østkanten i Oslo. Han understreker at dette er personlige og anekdotiske observasjoner.

Utrop forsøkte derfor å undersøke nærmere hvor synlig fenomenet er.

Vi gjorde observasjoner utenfor barnehager på Grønland, Tøyen, Grünerløkka og Vestli i Oslo. Av barna vi observerte, brukte bare ett barn hijab.

Utrop tok også kontakt med barnehager i Bergen. To barnehager opplyste at de aldri hadde opplevd barn med hijab. En ansatt ved den ene hadde arbeidet i barnehagen i 15 år. Hun fortalte samtidig at hijab forekommer blant barn på skolen, også helt ned i første klasse.

En tredje barnehage bekreftet at den hadde erfaring med barn som bruker hijab, men ønsket ikke å utdype.

Verken Utrops observasjoner eller samtalene med barnehagene er representative og kan ikke brukes til å fastslå hvor vanlig hijab er blant barn i barnehagealder.

– Barn må kunne si nei og ombestemme seg

Forfatter og familieveileder Sammia Naz Zaeem har argumentert mot at hijab blant små barn automatisk forstås som uttrykk for press eller undertrykkelse.

I et innlegg i Utrop fortalte hun om en fem år gammel jente som hadde sett både moren og en ansatt i barnehagen bruke hijab. Begge var trygge voksne som jenta så opp til.

Se også: Når Magnus kan være Elsa – hvorfor kan ikke Fatima bruke hijab?

En dag tok femåringen selv et lite skjerf på hodet, stilte seg foran speilet og sa: «Se. Jeg er også fin.»

– Dette er ikke undertrykkelse. Dette er barndom, skriver Zaeem.

Samtidig deler hun bekymringen for at barn kan bli utsatt for religiøst press.

– Ingen jente skal måtte bruke hijab fordi hun er redd for å skuffe familien eller bli møtt med konsekvenser hvis hun lar være, sier hun til Utrop.

Men Zaeem advarer mot å gå ut fra at alle små jenter som bruker hijab, gjør det under press.

– Jenters erfaringer er ulike. Noen opplever hijaben som en del av troen og identiteten sin. Noen ønsker å begynne å bruke den, andre ønsker å slutte, og noen er usikre. Vi voksne må klare å lytte uten å bestemme svaret på forhånd, sier hun.

– Ikke alltid enkelt å skille

Martin og Ali mener påvirkningen fra foreldre, religion og miljø gjør at et lite barns ønske om hijab ikke nødvendigvis kan regnes som et selvstendig valg.

Zaeem mener grensen mellom påvirkning og press ikke alltid er enkel.

– Foreldre påvirker barna sine på mange områder, også i spørsmål om tro. Veiledning blir problematisk når barnet ikke opplever at det kan stille spørsmål, si nei eller ombestemme seg.

Hun mener derfor ikke at en fast grense på 15 år er løsningen.

– Femten år er en viktig alder i norsk lov. Men hijabbruk er ikke det samme som medlemskap i et trossamfunn, sier Zaeem.

– Barna problematiserer det ikke på samme måte

Forskerne Hilde Hjertager Lund ved Universitetet i Bergen og Maria-Rosa Doublet ved Høgskulen på Vestlandet har ikke forsket på hijab blant små barn.

I bokkapitlet «Barneperspektiver – kulturelt og språklig mangfold i barnehagen» undersøkte de hvordan barn mellom fire og seks år forstår kulturelt og språklig mangfold.

Doublet har særlig sett på språk.

– De flerspråklige er mer bevisste på hva et språk er, og hva det er for noe, enn de enspråklige, sier hun.

– Hvordan ser barna selv at de skiller seg ut? Overfortolker vi voksne det noen ganger?

– Ja, jeg tror nok at de ikke var så opptatt av det som vi er, sier Lund.

Hun forteller at barna registrerte forskjeller, men at likhetene ble tydelige når forskerne spurte om blant annet mat og hva de gjorde.

– De var like egentlig. Mer like enn vi kanskje skulle tro. De var opptatt av mye av det samme, der de er i den alderen de er.

– For barna er det mer: «Ja, du er sånn og jeg er sånn.» De problematiserer det ikke på samme måte som vi voksne kanskje gjør.

Forskerne så samtidig at voksnes forsøk på å ta hensyn til forskjeller kunne få utilsiktede konsekvenser. I barnehagen de undersøkte, førte måten de ansatte først tok hensyn til at enkelte barn ikke skulle spise svinekjøtt, til at ett barn opplevde å skille seg tydelig ut.

– Da ble barnet veldig spesielt, og det ville ikke det barnet. Barnet ønsket å være som de andre, mens barnehagepersonalet bare ville høre på foreldrene, sier Lund.

Hva hvis barnet ikke vil bruke hijaben?

– Hvordan skal barnehagen håndtere det dersom barnet sier at det ikke vil gå med hijaben?

– Det er et stort spørsmål. Det blir vanskelig å tvinge et barn, sier Lund.

Hun mener barnehagen først må undersøke hvorfor barnet ikke ønsker å bruke den.

– Er det fordi det hemmer det, eller er det fordi barnet opplever å bli sett på som annerledes og ikke ønsker det?

Hun mener barnehagen må snakke med foreldrene og forsøke å forstå hvorfor det er viktig for dem at barnet bruker hijab.

– Hvis barnet vil gå med hijab selv, hvordan snakker man med de andre barna dersom de reagerer på det?

Lund mener barnehagen i så fall også kan ta opp temaet med foreldrene.

– Dette handler om at det er et religiøst symbol, og det betyr ikke at barnet nødvendigvis blir undertrykt eller kvinnen nødvendigvis blir undertrykt fordi de går med hijab.

Selvstendighet er også kulturelt betinget

Lund peker samtidig på at forestillingen om at små barn skal være selvstendige og bestemme over seg selv, heller ikke er kulturelt nøytral.

Hun viser til at barns medbestemmelse står sterkt i rammeplanen, men beskriver samtidig idealet om selvstendighet som del av et norsk, skandinavisk eller vestlig verdigrunnlag.

– I andre kulturer er ikke det å være selvstendig så viktig før man blir mye eldre, sier Lund.