
Foto: Pixabay
Kutt i hjelpen svekker arbeidet med å beskytte flyktninger mot menneskehandel og utnyttelse. Det advarer FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Nuffield College ved University of Oxford om i to studier som de la fram denne uken.
Studiene undersøker situasjonen i Bangladesh og Etiopia. Når tilbud om beskyttelse, skolegang og husly krymper samtidig, blir allerede utsatte mennesker mer sårbare, ifølge organisasjonen og forskerne.
411 ofre identifisert på ni måneder
I flyktningbosetningene ved Cox’s Bazar i Bangladesh økte antallet registrerte menneskehandelssaker med 28 prosent fra 2024 til 2025. Fra januar til september 2026 identifiserte hjelpearbeidere 411 ofre, hvorav nær 23 prosent var barn.
Tallene gjelder rohingya-flyktninger. UNHCR peker på økt fare for blant annet tvangsarbeid, barnearbeid og seksuell utnyttelse når hjelpen svekkes.
– Når disse tjenestene kuttes, øker sårbarheten, og menneskehandlere får lettere for å utnytte mennesker som allerede er utsatt. Det sier Elizabeth Tan, direktør for internasjonal beskyttelse og løsninger i UNHCR, i pressemeldingen.
Langt færre barn får hjelp til å finne familien
I Etiopia falt antallet barn som fikk støtte til familieoppsporing og gjenforening, fra 4 071 i 2024 til 1 887 i 2025. Tilbudet hjelper barn som har kommet bort fra foreldrene eller andre omsorgspersoner.
Samtidig mistet seks av UNHCRs samarbeidspartnere rundt 48 prosent av de ansatte som følge av finansieringskuttene. Rapporten beskriver hvordan færre ansatte og reduserte tilbud svekker muligheten til å oppdage og følge opp barn som trenger beskyttelse.
Rapporten bygger på tall fra hjelpearbeidet, observasjoner fra felt og forskernes analyse. Forfatterne understreker at finansiering er én av flere faktorer: Kutt fører ikke automatisk til menneskehandel, men kan svekke ordningene som forebygger overgrep og utnyttelse.
Norge har etterlyst tydelige prioriteringer
Norge tok opp finansieringskrisen i UNHCRs stående komité 9. september. I innlegget beskrev den norske delegasjonen organisasjonens foreslåtte programbudsjett for 2027 som et krisebudsjett under omstilling.
Delegasjonen ba UNHCR forklare hvilke oppgaver som skal skjermes, reduseres eller avsluttes når pengene ikke dekker behovene. Norge etterlyste også informasjon om hvilke konsekvenser prioriteringene får for beskyttelsen av flyktninger.
Norge understreket samtidig at omorganisering og innsparing ikke må svekke arbeidet ute i felt eller evnen til å beskytte mennesker uforholdsmessig mye. Uttalelsen kom før de to nye studiene ble lagt fram.
MDG har bedt Norge øke støtten
Finansieringskrisen har også skapt politisk debatt i Norge. Som Utrop omtalte 14. oktober, har MDG bedt regjeringen trappe opp støtten til UNHCR.
Stortingsrepresentant Julie Stuestøl advarte da om alvorlige konsekvenser dersom finansieringen uteblir. Partiet mener Norge må bidra mer når andre land kutter støtten.







