Hjem 2026 Utg 47-03.12.2026 Trues i eksil – nå tar norsk FN-resolusjon opp presset mot kritikere

Trues i eksil – nå tar norsk FN-resolusjon opp presset mot kritikere

Norge og utenriksminister Barth Eide ledet arbeidet med resolusjonen, som fikk støtte fra 167 land.
Foto: Klima- og miljødepartementet
En norskledet resolusjon har fått bred støtte i FN. Ett nytt punkt handler om mennesker som har forlatt hjemlandet.
En norskledet resolusjon har fått bred støtte i FN. Ett nytt punkt handler om mennesker som har forlatt hjemlandet.

FNs generalforsamling har vedtatt en norskledet resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. Vedtaket tar blant annet opp stater som truer, overvåker eller forsøker å bringe kritikere til taushet i utlandet, opplyser Utenriksdepartementet i en pressemelding.

Dette omtales som transnasjonal undertrykkelse – undertrykkelse på tvers av landegrenser.

Kan ramme familien som blir igjen

FNs menneskerettighetskontor beskriver hvordan myndigheter kan forsøke å skremme eller skade personer som bor i andre land. Blant dem som rammes, er journalister, politiske motstandere, menneskerettighetsforkjempere og personer fra minoritetsmiljøer.

Presset kan bestå av digital overvåking, trakassering på nettet og trusler mot familiemedlemmer som fortsatt bor i hjemlandet. Kontoret peker også på misbruk av rettslige og administrative ordninger, og i de alvorligste tilfellene bortføringer og drap.

I en tale til Europaparlamentet i desember 2025 advarte kontorets representant Christina Meinecke om at slik undertrykkelse også forekommer i Europa. Hun beskrev hvordan presset kan hindre mennesker i eksil i å bruke rettighetene sine,

Tar opp beskyttelse på nettet

Den nye resolusjonen omfatter også digitale trusler og teknologiselskapenes ansvar. Utenriksminister Espen Barth Eide framhever at beskyttelsen må gjelde både på og utenfor nettet.

– Gjennom resolusjonen gjør vi det klart at menneskerettighetene gjelder fullt ut også på internett, sier Eide i pressemeldingen. Resolusjonen tar dessuten opp ulovlig eller vilkårlig overvåking.

USA stemte imot

Resolusjonen fikk 167 stemmer for, fire imot og åtte avstående. USA stemte for første gang mot den norskledede resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere, mens Kina og Russland avsto.

Press mot mennesker i eksil har tidligere vært tema i Utrop. I et debattinnlegg publisert 4. november skrev Delaram Dashti, medlem av Kvinner Opplyser, om hvordan iranske myndigheters press også kan ramme familiene til kritikere i utlandet.

Dashti etterlyste bedre muligheter til å melde fra om trusler og få beskyttelse i Norge. Hun tok også til orde for norsk støtte til FNs arbeid med å dokumentere overgrep.

Vil ha tiltak

LIM-leder Sarah Gaulin, som selv er norsk-iransk, ser det som positivt at Norge har fått gjennomslag i FN for  resolusjonen.

LIM-leder Sarah Gaulin vil ha tiltak fra norske myndigheter om transnasjonal press.

Samtidig spør hun seg hva Norge selv gjør for å beskytte de som lever med trusler og press fra autoritære regimer.

– Vi ser at PST har nylig advart om at iranere i eksil er en særlig utsatt gruppe. Likevel har vi ikke sett noen tydelige, konkrete tiltak fra norske myndigheter for å beskytte denne gruppen, til tross for den alvorlige og urolige situasjonen, sier hun til Utrop.
Gaulin etterlyser tiltak.
– Norge bør legge frem hva som faktisk gjøres for å beskytte menneskerettighetsforkjempere her hjemme, og hvordan myndighetene følger opp trusler og undertrykkelse på tvers av landegrenser. Det er fint å ta initiativ i FN, men Norge må også vise hva vi gjør i praksis.

Fakta om resolusjonen

  • Norge leder arbeidet med resolusjonen om gjennomføring av FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere.
  • Resolusjonen omfatter beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere både i og utenfor det digitale rom.
  • Den omtaler blant annet digitale angrep og trakassering, kunstig intelligens og annen ny teknologi, overvåking, sikker kommunikasjon og teknologiselskapenes ansvar.
  • Resolusjonen tar også opp transnasjonal undertrykkelse og søksmål som brukes for å skremme eller bringe menneskerettighetsforsvarere til taushet, som begge er økende utfordringer.
  • Resolusjonen skal heretter behandles hvert tredje år.