Hjem 2026 Utg 46-26.11.2026 Når vår viktigste allierte vender oss ryggen, hvem skal vi egentlig stole...

Når vår viktigste allierte vender oss ryggen, hvem skal vi egentlig stole på?

Jeg mener ikke at Norge skal snu ryggen til USA, men vi må tørre å spørre hva som skjer dersom USA ikke lenger prioriterer Europas sikkerhet, skriver Dzhuliya Eskina i dette innlegget.
Foto: Privat
Vi unge skal arve konsekvensene av beslutningene som tas i dag. Derfor må vi også få være en del av samtalen.
Vi unge skal arve konsekvensene av beslutningene som tas i dag. Derfor må vi også få være en del av samtalen.

Vi har vokst opp med en forestilling om at Norge er trygt. Vi har et sterkt demokrati, gode samarbeid med andre land og NATO i ryggen. I mange år har USA vært en av våre viktigste allierte. Det har vært en selvfølge at vi kan stole på amerikanerne dersom Norge skulle bli truet.

Men er det egentlig like selvfølgelig lenger?

Den 25. oktober omtalte USAs president Donald Trump Norge som et «shit house country». Han sa også at han ikke ønsket norske innvandrere til USA, fordi han ikke hadde fått Nobels fredspris. Det er oppsiktsvekkende at en amerikansk president kommer med slike uttalelser om et land som har vært en nær alliert i flere tiår.

Det mest alvorlige er likevel hva dette sier om forholdet mellom landene våre. Hvor avhengige kan vi egentlig være av en alliert som ikke alltid fremstår som forutsigbar?

Jeg mener ikke at Norge skal snu ryggen til USA. Det ville vært både urealistisk og uklokt. USA er fortsatt en viktig samarbeidspartner, og NATO er helt sentralt for norsk sikkerhet. Men vi må tørre å spørre hva som skjer dersom USA ikke lenger prioriterer Europas sikkerhet, eller dersom politiske interesser får større betydning enn internasjonale forpliktelser.

Vi kan ikke bygge hele tryggheten vår på at en annen president i et annet land alltid skal ha de samme interessene som oss.

Dette angår også oss som er unge i dag. Vi vokser opp i en tid der krig i Europa ikke lenger bare er noe vi leser om i historiebøkene. Gjennom nyheter og sosiale medier følger vi utviklingen i Ukraina, Midtøsten og andre deler av verden. Det er naturlig at dette skaper spørsmål om fremtiden og hvor trygt Europa egentlig er.

Likevel opplever jeg at ungdom ofte blir stående på sidelinjen når slike spørsmål diskuteres. Vi får høre at vi ikke må bekymre oss, men trygghet handler ikke om å lukke øynene for virkeligheten.

Vi trenger ikke mer frykt. Vi trenger kunnskap. Skolen bør gi oss bedre forståelse av internasjonal politikk, NATO, demokrati og beredskap. Vi må også lære å være kritiske til informasjonen vi møter hver eneste dag. Det er vanskelig å føle seg trygg i en verden man ikke forstår.

Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi må styrke samarbeidet med europeiske land, investere i beredskap og unngå å bli fullstendig avhengige av politiske beslutninger i Washington. Et sterkt NATO er viktig, men et sterkere Europa er også nødvendig.

For meg handler ikke dette om å velge mellom USA og Europa. Det handler om at internasjonalt samarbeid må bygge på gjensidig respekt, forutsigbarhet og felles ansvar.

Vi unge skal arve konsekvensene av beslutningene som tas i dag. Derfor må vi også få være en del av samtalen.

Jeg ønsker ikke å vokse opp i et Norge som baserer tryggheten sin på håpet om at alt skal gå bra. Jeg ønsker et Norge som er forberedt, selvstendig og sterkt nok til å stå støtt, også når verden rundt oss blir mer uforutsigbar.

Det er kanskje på tide at vi slutter å spørre om vi fortsatt kan stole blindt på USA, og begynner å spørre hva Norge selv skal gjøre for å være trygt.