Hjem 2026 Utg 47-03.12.2026 Fra Høyre-politiker til muslimsk toppleder – nå vil Khalid Mahmood hva norsk...
Ny leder i Islamsk Råd utfordres om homofili og norsk islam – dette svarer han

Fra Høyre-politiker til muslimsk toppleder – nå vil Khalid Mahmood hva norsk islam skal være

NY LEDER: Khalid Mahmood vil at Islamsk Råd Norge skal være en synlig samfunnsaktør.
Foto: Claudio Castello/Utrop
Etter flere tiår i norsk politikk har Khalid Mahmood fått en ny rolle som leder av Islamsk Råd Norge. Utrop har snakket med ham om muslimenes plass i samfunnet, religiøst mangfold, synet på homofili og hvem som skal være med på å forme «norsk islam».
Etter flere tiår i norsk politikk har Khalid Mahmood fått en ny rolle som leder av Islamsk Råd Norge. Utrop har snakket med ham om muslimenes plass i samfunnet, religiøst mangfold, synet på homofili og hvem som skal være med på å forme «norsk islam».

Khalid Mahmood kom fra Pakistan til Norge i 1975 for å bli gjenforent med brødrene sine. Han begynte i innføringsklasse, lærte norsk og fortsatte etter hvert på gymnaset.

Gjennom en pakistansk forening begynte han å hjelpe andre innvandrere i kontakten med arbeidsgivere og offentlige kontorer.

– Den gangen var det ingen som spurte dem om de skulle lære norsk før de begynte å jobbe. Arbeidet var det viktigste, forteller Mahmood.

I januar bisto foreningen innvandrere med det som i dag er skattemeldingen.

– Vi satt fra morgen til kveld. Folk kom strømmende med lønnsslippene sine og fikk hjelp til å fylle ut selvangivelsene. Alt måtte skrives inn manuelt.

Etter hvert ble han talsmann for Fremmedarbeiderforeningen og redaktør for avisen Fremmedarbeideren, som formidlet norske nyheter på flere språk.

Gjennom organisasjonsarbeidet kom han i kontakt med politiske partier. På begynnelsen av 1980-tallet pågikk debatten om stemmerett ved lokalvalg for innvandrere uten norsk statsborgerskap. I 1983 fikk utenlandske statsborgere med minst tre års registrert botid i Norge stemmerett ved lokalvalg.

– De betalte skatt, men kunne ikke være med og påvirke. Samtidig begynte man å snakke om integrering, og at innvandrere måtte få delta i demokratiske prosesser.

I 1983 ble Mahmood valgt inn i Oslo bystyre for Høyre. På 1990-tallet kom han på kant med partiet blant annet på grunn av et forslag om å begrense mottaket av flyktninger.

– Men Høyre og Fremskrittspartiet ville også innføre et innvandrerregnskap i Oslo.

OSLO-POLITIKER: Khalid Mahmood (t.v.) sammen med Oslos daværende ordfører Albert Nordengen (H). Bildet er fra rundt 1989.
Foto : Khalid Mahmoods private arkiv

Se også: Khalid Mahmood stoppet innvandringsregnskapet i 1995: – Frp har brukt 60 år på å svartmale innvandringen

– Jeg sa til Høyre at dette syntes jeg ikke var greit. For meg var det ikke mulig å støtte det.

Han ble først partipolitisk uavhengig, før han meldte seg inn i Arbeiderpartiet.

Nye utfordringer

I 2019 trakk Mahmood seg tilbake fra politikken. Han forteller at han siden har brukt mer tid på å skrive.

For noen måneder siden ble han kontaktet av valgkomiteen i Islamsk Råd Norge (IRN), som ønsket ham som ny leder.

– Jeg spurte hvorfor de ville ha meg. Jeg er jo ikke en person som har engasjert meg spesielt mye i religiøse spørsmål, selv om jeg har vært medlem av Muslimsk Fellesråd.

Valgkomiteen ønsket å bruke erfaringen hans i møte med nye utfordringer. Etter å ha rådført seg med familie og venner takket han ja.

– Hva vil du ta med deg fra de tidligere erfaringene dine inn i Islamsk Råd Norge?

– Vi lever i en helt annen tid enn da jeg begynte i politikken på 1980-tallet. Debatten om innvandring, minoriteter og religion har endret seg. Det er et helt nytt bilde.

Mahmood mener at muslimene selv må delta i utviklingen av et samfunn med flere religioner.

– Vi må være med på å definere hva et flerreligiøst samfunn betyr, og hvilke verdier vi må skape i fellesskap for å få mest mulig harmoni i samfunnet.

Fra innvandringsdebatt til islamdebatt

– Hvordan har ordskiftet om innvandring, minoriteter og religion forandret seg?

– Det har endret seg drastisk. Den gangen var det ingen som snakket om muslimer. Man snakket om innvandrere. Et av de første argumentene var at de skulle ta jobbene fra oss, sier Mahmood.

TV-DEBATT: Khalid Mahmood og Carl I. Hagen (FrP) under en debatt i NRK-programmet Antenne Ti, trolig rundt 1989.
Foto : Privat

Han sier at senere kom diskusjonene om morsmålsundervisning, bosetting, integrering og kriminalitet.

– Man lette med lys og lykte etter hvilke feil man kunne finne ved innvandrere og innvandringen.

Den gangen var det ingen som snakket om muslimer. Man snakket om innvandrere

Han trekker en parallell til hvordan jøder ble omtalt i Europa i mellomkrigstiden.

– Hvis du fjerner ordene «jøder» og «islam», vil du se den samme retorikken, den samme argumentasjonen og den samme mistenkeliggjøringen.

– Det er en sterk sammenligning?

– Det er en veldig tydelig sammenligning. Først skaper man mistenkeliggjøring, så fremstiller man en gruppe som et problem og deretter som en trussel mot felles goder og rettigheter.

– Vi er ikke på sidelinjen

Utrop har den siste tiden undersøkt hvordan islam påvirkes av det norske samfunnet, og hvordan muslimske miljøer selv er med på å forme utviklingen.

– Synes du det finnes en norsk islam?

– Jeg har brukt dette begrepet veldig lenge. Vi muslimer som bor i Norge, skal være norske muslimer. Vi må skape en norsk-muslimsk identitet, på samme måte som vi har en marokkansk eller serbisk muslimsk identitet. 

Han påpeker at kulturen også preger religionsutøvelsen

– Nordafrikansk islam er ikke nødvendigvis det samme som østafrikansk islam. 

– Men hvem skal forme norsk islam? Er det hver enkelt muslim eller organisasjonene?

– Det er nettopp det vi må få en debatt om. Den må ta utgangspunkt i islam og det norske samfunnet, og hvordan vi kan sette dem sammen.

– Synes du den debatten mangler i dag?

– Jeg mener den ikke er tatt ordentlig. Kanskje har man ligget litt lavt i terrenget. Vi muslimer må definere oss i det norske samfunnet. Av og til føler jeg at vi blir satt på sidelinjen. Men vi er ikke på sidelinjen, vi er en del av det norske samfunnet, på godt og vondt.

Ulike måter å være muslim på

– Det finnes muslimer som først og fremst identifiserer seg kulturelt med islam. Andre tror på Gud, men drikker alkohol, har sex før ekteskapet eller spiser svinekjøtt. Er det plass til dem også i norsk islam?

– Muslimer er ikke en enhetlig gruppe. Noen går i moskeen fem ganger om dagen, andre én gang i uken eller måneden. Noen følger de religiøse påbudene, mens andre gjør det på sin egen måte.

Mahmood viser også til at muslimske land har svært ulik lovgivning, blant annet Pakistan, Saudi-Arabia og Iran.

– Det vi skal forholde oss til, er Norge. Mangfoldet blant muslimer i Norge er omtrent som blant kristne, sikher og hinduer.

– Så hvor langt kan det gå? Kan man være kulturell muslim og fortsatt regnes som muslim?

– Det er ikke jeg som skal bestemme graden av muslimskhet hos en muslim. Alle har sin måte å være muslim på.

– Det er ikke jeg som skal bestemme graden av muslimskhet hos en muslim. Alle har sin måte å være muslim på

Mellom religiøs lære og personlig frihet

Utrop viser til en uttalelse Mahmood kom med i 2009. På spørsmål om islam og homofili var forenlig, svarte han den gangen: «Ikke ifølge troen og boken.»

– Står du fortsatt ved det svaret?

– I de monoteistiske religionene, jødedommen, kristendommen og islam, er homofili ikke akseptert religiøst. Men jeg mener at tro og legning er opp til den enkelte.

– Jeg respekterer homofiles måte å leve på, helt og holdent. Når jeg ønsker at min religion og min tro skal være beskyttet, skal de også få ha sin legning beskyttet og ikke bli utsatt for diskriminering.

– Men IRN sier jo at det er synd eller haram?

– Ut fra et religiøst perspektiv mener de det er synd. På samme måte som seksualitet utenfor ekteskapet og utroskap regnes som synd. Men jeg skal ikke være en moralsk dommer over andre.

Utrop viser også til en undersøkelse fra 2022, der muslimske respondenter ble spurt om seksuelle forhold mellom personer av samme kjønn. Omtrent en tredjedel mente at det ikke var galt i det hele tatt, mens 38 prosent mente at det var helt galt. Resten hadde ikke noen mening. Undersøkelsen er ikke representativ for alle norske muslimer.

Se også: Kan muslimer få elske hverandre i norsk islam?

– Hvorfor tror du muslimer har så ulike oppfatninger? Handler det om teologi eller tolkning?

– Det er teologisk begrunnet, både innenfor kristendommen og islam. Men kanskje handler det også litt om kultur, at man ser på det som et problem.

– Men mener du selv at det er feil eller synd?

– Nei, jeg sier ikke at det er feil. Jeg respekterer deres måte å være på, så får det være opp til Gud å dømme.

– Men hvis norsk islam former seg slik at muslimer etter hvert aksepterer homofilt samliv på linje med majoritetssamfunnet, kan også de muslimske organisasjonene endre sitt syn?

– Jeg mener det vil være tilstrekkelig for islam å si at vi forholder oss til det, og så får det være opp til hver enkelt.

– Så du tror ikke IRN kommer til å si at homofilt samliv er akseptert?

– Teologisk sett er det jo slik det er, både i kristendommen og islam.

– Vi må tørre å delta

Utrop har forsøkt å få unge muslimer til å fortelle om hva de setter pris på ved islam, men det har vært vanskelig å finne noen som vil stille opp.

– Hvorfor tror du det er så vanskelig å få unge muslimer til å snakke med mediene, selv om saken er positiv?

– Jeg tror mange unge norske muslimer som lever et helt vanlig norsk liv, føler at debatten er på et nivå som gjør det problematisk å snakke om dette. Derfor velger de kanskje å trekke seg tilbake og leve et rolig liv.

– Men har ikke sosiale medier gjort det offentlige ordskiftet verre?

– Sosiale medier har gjort det mer tilgjengelig for flere. Men hvis du spør meg, mener jeg at det ikke er noen stor endring i hvordan dette har vært.

Khalid Mahmood understreker at norske muslimer har ulik bakgrunn og forskjellige måter å praktisere religionen på.
Foto : Claudio Castello/Utrop

Mahmood viser til egne erfaringer som offentlig person siden 1980-tallet.

– Hvis man tror at hatet i dag er mye større enn den gangen, tar man grundig feil. Jeg har fått brev i postkassa som inneholdt avføring hvor det sto: «Vi vet hvor du bor.»

– Det er bare formen som har endret seg. Før var det bare jeg som fikk brevet. Nå blir det synlig for mange flere.

– Men sosiale medier gir også plass til flere stemmer. Hva vil du si til unge muslimer som kanskje ønsker å ytre seg, men ikke gjør det?

– Jeg vil oppfordre dem til å gjøre det. Hvis du tror på noe som du synes er rett, må du være villig til å ta den belastningen. Det samfunnet vi har i dag, er det noen som har tatt prisen for.

Vil gjøre moskeene til samfunnsknutepunkter

– Er det noe spesielt du vil gjøre som leder av Islamsk Råd Norge? Har du noen visjoner?

– Jeg vil at vi skal være synlige og være til stede på de arenaene der vi hører hjemme. Vi må være samfunnsaktører.

– Moskeen skal også være et sosialt knutepunkt og et samfunnsknutepunkt, som kan bidra til at vi bygger et fellesskap vi alle drar nytte av.

Mot slutten av intervjuet får Mahmood det samme spørsmålet som Utrop ønsket å stille unge muslimer i en artikkel om deres forhold til religionen.

– Hva synes du er det fineste ved islam?

Mahmood ler litt før han svarer.

– Det er troen på en skaper, at alle mennesker er likeverdige, og alt som har med etikk å gjøre. Det er det islam legger hovedvekten på.

– I islam er det ikke tilbedelsen av Gud eller bønnene som avgjør hvilken belønning du får, men hvordan du er mot dine medmennesker.

– Det mener jeg er det fineste.