Kan homofile få elske hverandre i norsk islam?

Thee-Yezen Al-Obaide er skeiv muslim og leder organisasjonen Tamam, som arbeider for skeive muslimer. Vi møter ham på en kafé på Grønland i Oslo.

– Her føler jeg meg hjemme, her føler jeg meg trygg. Det er her jeg kjenner meg igjen i lukta, i mennesker, i utseende, i klær, sier han.

Utenfor Grønland T-banestasjon pågår en demonstrasjon for Palestina. Al-Obaide hilser på flere av deltakerne og småprater med dem.

– Før opplevde jeg aldri at en imam stoppet meg på gata og spurte hvordan det går med meg. Man unngikk meg. Men i dag stopper de og tar seg tid til å prate med meg.

– Jeg sier ikke at det er religiøst akseptert å være homofil nå, men holdningene er annerledes.

Skjulte at han var homofil

Al-Obaide kom fra Irak til Norge som 18-åring. Familien bosatte seg i Kristiansand.

Han beskriver oppveksten i Irak som forholdsvis sekulær. Foreldrene krevde verken at han ba, fastet eller gikk i moskeen. Samtidig var familien kulturelt konservativ.

– Det var utelukket å ha en skeiv sønn. Men det var ikke begrunnet med islam, mer med kultur og tradisjon.

Etter at familien kom til Norge, ble de gradvis mer religiøse. Al-Obaide fikk også større interesse for islam og begynte å vanke i konservative religiøse miljøer.

– Jeg jobbet aktivt for å skjule det. Det var også en tid hvor jeg selv rakket ned på skeive.

– Hvorfor gjorde du det?

– Det handler om behovet eller ønsket om å tilhøre. Du vil ikke skille deg ut, men være en del av gruppen.

Han forteller at det i de religiøse miljøene ble snakket om både evig straff i helvete og fysisk straff for homofile handlinger.

– De snakket om steining og så videre. Ikke så mye i offentligheten, men internt i miljøene.

Etter hvert flytter han til Oslo og står åpent fram som homofil.

– Hvordan var det å fortelle familien at du var homofil?

– Familien min, det tok dem en stund før de aksepterte det. Det er ingen hemmelighet at vi hadde en lang periode hvor vi ikke pratet med hverandre i det hele tatt. Det var null kontakt.

I dag har de gjenopptatt kontakten.

– De hadde kanskje et visst bilde av meg og min framtid. Gifte meg, kone, barn, hus. Så kommer jeg ut av skapet.

Foreldrene bekymrer seg fortsatt for framtiden hans.

– De bryr seg om meg. Jeg prøver også å se det fra deres ståsted.

Hjelper andre skeive muslimer

Gjennom Tamam besøker Al-Obaide skoler og hjelper medlemmer i møte med blant annet NAV og helsevesenet.

– Vi har medlemmer som har vært utsatt for krig, overgrep og omsorgssvikt, og som har vanskelig for å åpne seg for behandlerne sine.

Han blir også med som støtteperson til samtaler i helsevesenet.

– Hva forteller de dere om det de opplever?

– For eksempel trusler og overfall. Vi har også erfaringer hvor transpersoner har blitt overfalt, og det har endt i rettssak.

Noen tør ikke å fortelle familie og venner at de er skeive.

– Jeg vet at mange får psykiske utfordringer. Selvmordstanker, rus. Det er dessverre noen som aldri kommer seg over frykten for å bli utstøtt.

– Du ønsker så gjerne å tilhøre en gruppe, men du vet at i det sekundet du kommer ut, risikerer du mye. Du mister venner, familie, tilhørighet. Og hvem vil det?

Han understreker at erfaringene er forskjellige. Noen blir avvist av familien, andre blir akseptert.

Du ønsker så gjerne å tilhøre en gruppe, men du vet at i det sekundet du kommer ut, risikerer du mye

Respekt, men ikke religiøs aksept

Al-Obaide mener muslimske organisasjoner og religiøse ledere har blitt mer bevisste på diskriminering av skeive. Han trekker særlig fram Muslimsk Dialognettverk (MDN) og arbeidet mot konverteringsterapi.

Faruk Terzic, som har doktorgrad i islamske studier, er imam og styreleder i MDN, bekrefter at dialogen mellom muslimske miljøer og skeive har utviklet seg.

– Det viktigste som har endret seg, er at vi i større grad møtes og snakker direkte med hverandre. Gjennom dialog med skeive organisasjoner og skeive muslimer har vi fått høre erfaringer som mange av oss tidligere hadde begrenset kjennskap til.

Terzic forteller at imamer og representanter fra medlemsmoskeene har deltatt i samtalene. Han understreker at ingen skal måtte oppleve trusler, vold eller trakassering.

– Mange muslimske ledere skiller mellom homofile følelser, som de aksepterer, og homofilt samliv, som de mener er synd. Vi har forstått det slik at dette også er MDNs syn. Stemmer det?

– Denne utviklingen handler først og fremst om hvordan vi snakker med og møter hverandre, ikke om at de religiøse standpunktene nødvendigvis har endret seg. Ekteskapet mellom mann og kvinne er fortsatt rammen for seksuelt samliv i den religiøse forståelsen vi bygger på.

Terzic mener at det er mulig å stå ved sin religiøse overbevisning og samtidig møte skeive med respekt, omsorg og verdighet.

– Dersom stadig flere norske muslimer skulle mene at homofilt samliv er akseptabelt, kan det også føre til endringer i den religiøse tolkningen? Eller er det grenser for hva som kan tolkes på nytt?

– Islamsk tolkning har alltid rommet ulike forståelser, faglig uenighet og utvikling er en naturlig del av den islamske lærdomstradisjonen. Vi vet også at religiøs praksis og tolkning påvirkes av stedet, omstendighetene og tiden mennesker lever i.

Respekt forutsetter ikke enighet

Terzic understreker samtidig at dialog ikke handler om å kreve at andre endrer sine religiøse standpunkter.

– Respekt forutsetter ikke enighet. Det viktigste er at vi kan forstå hverandre, leve side om side og møte hverandre uten frykt eller fiendtlighet.

Hva mener norske moskeer?

Al-Obaide kjenner ikke til noen norske moskeer eller muslimske organisasjoner som mener at homofilt samliv er religiøst tillatt.

Islamforsker Olav Elgvin bekrefter at det tradisjonelle synet står sterkt.

– Alle moskeer i Norge mener at homofil praksis, altså sex mellom menn eller kvinner, er haram eller synd. Men mange vil likevel ha respekt for at de lever i et pluralistisk samfunn, og har ikke tenkt å tvinge folk til å gjøre noe annet, har han tidligere sagt til Utrop.

– Men er ikke det homofobi, når noen sier at det er greit å være homofil, men ikke å leve det ut?

– Jo, jeg mener at det er en form for homofobi også. Men jeg kan ikke stoppe det, fordi igjen, det er religionsfrihet. Jeg kan ikke holde en imam i øret og si at du må si at de skal praktisere det.

– Hvordan føles det når noen sier at det er greit hva du føler, men ikke hvem du kan elske?

– Hvordan kan du være noe uten å være det? Kan du være heterofil uten å praktisere det? Det samme gjelder homofili.

Han ønsker at religiøse ledere skal være tydeligere på at skeive ikke skal trakasseres, diskrimineres eller støtes ut, selv om de mener at homofilt samliv er synd.

Hvordan kan du være noe uten å være det? Kan du være heterofil uten å praktisere det?

– Jeg ønsker at muslimer flest skal beholde sin religiøse integritet. Jeg kan ikke tvinge andre til å mene noe de ikke ønsker å mene.

Ulike syn på homofil sex blant muslimer

En undersøkelse fra KIFO i 2022 viser ulike holdninger til sex mellom personer av samme kjønn blant deltakerne med muslimsk tilhørighet.

Forsker Tore Witsø Rafoss understreker at tallene må tolkes med forsiktighet. Undersøkelsen omfattet personer med bakgrunn fra ni land, og svarprosenten var lav. Resultatene kan derfor ikke uten videre generaliseres til alle muslimer i Norge.

Likevel er han overrasket over resultatet.

– Det er bare 38 prosent som mener at et seksuelt forhold mellom to voksne av samme kjønn er galt, sier Rafoss til Utrop.

Rafoss peker på at respondentene med muslimsk tilhørighet samlet sett er mer skeptiske enn befolkningen ellers.

– Men det er ikke sikkert det er fordi de er muslimer. Det kan også handle om kulturell bakgrunn, sier han.

Han mener resultatene utfordrer forestillingen om at alle muslimer har konservative holdninger.

Håper på en ny tolkning

I Koranen fortelles historien om profeten Lot og folket hans, kjent fra Bibelens fortelling om Sodoma og Gomorra. Fortellingen har tradisjonelt vært brukt som begrunnelse for forbudet mot sex mellom personer av samme kjønn.

I den norske oversettelsen fra Islamic Cultural Centre (ICC)/LesKoranen spør Lot folket sitt:

«Innser dere at dere begår en uanstendighet som intet annet folk i verden har begått før dere?» (7:80).

I neste vers står det at mennene går i begjær til menn i stedet for kvinner.

Al-Obaide stiller spørsmål ved hva denne uanstendigheten egentlig besto i. Han viser til at seksuelle forhold mellom personer av samme kjønn var kjent lenge før Koranen ble til.

Han trekker blant annet fram en over 4000 år gammel grav i Egypt, der mennene Niankhkhnum og Khnumhotep er avbildet i nære omfavnelser. Bildene har blitt tolket som uttrykk for et kjærlighetsforhold, men det er uenighet om relasjonen mellom dem.

Al-Obaide viser også til oldtidens Mesopotamia, der litterære og religiøse tekster omtaler seksuelle handlinger og nære relasjoner mellom menn.

– Jeg personlig mener at når man leser historien og forskjellige tolkninger, kan man komme til en konklusjon om at dette ikke handler om dagens moderne homofili eller skeivhet.

– Tror du muslimske miljøer en dag vil akseptere homofilt samliv religiøst?

– Jeg håper det. Jeg vet ikke, men jeg håper det. Det er lov å håpe.

Han etterlyser en ny generasjon muslimske teologer som våger å diskutere etablerte fortolkninger.

– Tror du at du selv får oppleve en slik endring?

– Jeg tror ikke det. Jeg er tross alt en mann i 40-årene, sier han og ler.