Ruslana Zlobina måtte flykte fra okkuperte Kherson og starte på nytt i Norge. Nå går arbeidskontrakten ut, og hun må igjen planlegge framtiden under usikre forhold.
Før Russlands fullskalainvasjon hadde Ruslana Zlobina bygd opp et liv i Kherson. Hun bodde i egen leilighet, jobbet i et internasjonalt IT-team og oppdro datteren sin. Familien hadde venner, gode karrieremuligheter og planer for framtiden.
«Jeg måtte begynne livet på nytt», sier Ruslana om tiden etter at fullskalakrigen brøt ut.
Flyktet fra okkuperte Kherson
Da invasjonen startet, befant Ruslana, datteren og faren hennes seg i et område som var okkupert av russiske styrker. Familien bestemte seg for å dra på svært kort varsel.
– Vi tok beslutningen i løpet av én dag. Om kvelden bestemte vi oss for å dra, og neste morgen sto vi allerede i kolonnen på vei ut, forteller hun.
Flukten gikk gjennom en rekke kontrollposter. Familien måtte vente i timevis ute i det åpne mens det pågikk beskytning, og brukte mer enn tolv timer på å kjøre fem mil.
– Vi måtte gjennom utallige kontrollposter der vi ble kontrollert under geværtrusler. Vi sto i mer enn fem timer ute på et åpent jorde mens det ble beskutt, forteller Ruslana. Da familien endelig så ukrainske soldater, gråt alle. «Det var frihet», sier hun.
Hjemmet er fortsatt utrygt
Ruslanas leilighet ligger i byen Kherson, som hun sier det fortsatt er for farlig å vende tilbake til. Beskytning og miner gjør at familien ikke kan flytte hjem.
Også foreldrenes hjem i det okkuperte Verkhnii Rohachyk er utrygt. Ifølge Ruslana kommer familien ikke inn i leiligheten, som er lagt ut for salg. Human Rights Watch har dokumentert hvordan russiske myndigheter i okkuperte områder kan erklære ukrainske boliger «eierløse» og overføre dem til kommunal eie. Human Rights Watch beskriver ordningen her.
Bygget opp IT-karrieren på nytt
Før krigen hadde Ruslana besøkt søsteren sin i Norge flere ganger. Etter flukten lot den britiske arbeidsgiveren henne jobbe på avstand en periode. I juni 2022 sa hun likevel opp for å konsentrere seg om arbeid i Norge og følge vilkårene for den nye oppholdsstatusen.
Senere fikk hun jobb innenfor sitt eget fagfelt. I dag arbeider hun som programvaretester: Hun undersøker om programmer fungerer som de skal og leter etter feil.
Arbeidskontrakten går ut i november
Arbeidskontrakten hennes utløper i november 2026. Ifølge Ruslana har selskapet omorganisert og effektivisert arbeidsprosessene, og hun må derfor igjen lete etter en ny jobb.
Hun ønsker å fortsette innen IT, men vet ikke hvor raskt hun kan finne en ny stilling. For henne handler usikkerheten ikke bare om karrieren, men også om muligheten til å bli boende i Norge.
Datteren har funnet seg til rette
Mens Ruslana bekymrer seg for arbeid og framtid, har datteren gradvis funnet sin plass i Norge. Da hun begynte på skolen i Moss, var hun den eneste ukrainske eleven i klassen, men støtte fra lærere og klassekamerater gjorde overgangen lettere.
Nå går hun i åttende klasse, snakker flytende norsk, opptrer på skolearrangementer og går på dans. For Ruslana betyr det mye at datteren har venner og får utvikle seg i det nye landet.
Familien prøver å arbeide, oppdra datteren og planlegge videre. Samtidig ligger hjemmene deres i Ukraina igjen, og de vet ikke når det blir trygt å vende tilbake.
